I motsetning til de fleste andre hodepiner, er det først og fremst menn som får klasehodepine.

Denne hodepinen er tidligere kjent som clusterhodepine eller Hortons hodepine. Klasehodepine er i likhet med migrene og tensjonstypehodepine en primær hodepine uten annen underliggende sykdom.

Tilstanden er relativt sjelden, og det er sannsynligvis ganske mange som ikke er diagnostiserte, eller som tror at de har en ekstra kraftig form for migrene. Klasehodepine starter ofte i 20-30-årsalderen, men kan forekomme i alle aldersgrupper.

Klasehodepine karakteriseres av svært intense smerter som kommer i relativt korte anfall med varighet fra 15 minutter til to-tre timer. Anfallene er ofte ledsaget av trang til å bevege seg. Mange pasienter vandrer hvileløst rundt under anfallet eller vrir seg urolig i sengen eller på sengekanten.

Smerten er som regel lokalisert til området rundt eller bak det ene øyet som under anfall kan bli rødt. Det renner ofte tårer fra øyet og fra nesen på samme side som smerten sitter, og noen kan få svetteperler i pannen på denne siden.  Enkelte får hevelse i øyelokket og øyelokket kan falle ned. Noen blir kvalme og kaster opp under anfall. Anfallene har ofte en tendens til å komme på samme tid på døgnet, og svært mange pasienter med klasehodepine har anfall om natten.

Hodepineanfallene kommer ofte i perioder (på engelsk: clusters, forsøkt oversatt til norsk med "klase") på noen uker eller måneder hvor pasienten kan ha ett eller opp til åtte anfall i døgnet hvoretter pasienten kan være fri for anfall i måneder eller år.

Man regner med at en fjerdedel av pasienten kun har en eneste slik periode med hodepine. 10-15 prosent har et mer kronisk forløp, det vil si stadig anfall uten anfallsfrie perioder. Det er ingen sikre triggere eller utløsende faktorer for klasehodepine, selv om man nok kan se at personer med et høyt alkoholforbruk har noe øket risiko. Hos fem prosent av pasientene er klasehodepine en arvelig sykdom.

Man kjenner ikke til noen underliggende årsak til denne hodepinen, men det synes klart ut fra moderne undersøkelser med såkalt PET-scan at andre områder i hjernen er aktive under klasehodepineanfall enn ved migreneanfall. Det er derfor grunn til å tro at dette er to forskjellige sykdommer.

Behandlingen av klasehodepine må være slik at den smertestillende effekten kommer raskt. I dag brukes oftest Imigran® injeksjon som mange kan bruke med rask og god effekt. Ved klasehodepine kan doseringen av Imigran® være en annen enn ved migrene. En annen viktig behandling kan være inhalasjon av rent oksygen. Dette må prøves ut og bestilles av spesialist i nevrologi. Dersom pasienten har svært hyppige anfall og lange perioder med anfall, er det aktuelt med forebyggende behandling. Det mest vanlige medikamentet er verapamil. Noen pasienter kan ha nytte av en kortvarig kortisonkur for å stoppe eller bryte en anfallsperiode. Enkelte ganger forsøker man også litium som forebyggende behandling. Vurderingen av om og hvilken forebyggende behandling som er best egnet hos et menneske med klasehodepine bør oftest gjøres i samarbeid med nevrolog.

Selv om klasehodepine er en primær hodepine, må alltid andre mulige årsaker til hodepine utelukkes før man stiller sikker diagnose. Det er også viktig å vite at en person kan ha både migrene og klasehodepine, og disse skal behandles forskjellig!