På verdensbasis er migrene en av de vanligste former for hodepine. Opp mot hver fjerde kvinne lider av slike smerter. Dobbelt så mange kvinner som menn blir rammet av sykdommen. Den forekommer også blant barn helt nede i førskolealder.

Svært mange sliter med plagene helt opp til ungdomstiden. Mens gutter stort sett blir kvitt smertene etter puberteten, tar jentene oftere med seg sykdommen inn i voksen alder.

Årsakene

Migrene karakteriseres av hodepine som vanligvis varer mellom 4-72 timer. Den er oftest sterk, pulserende og halvsidig. Hodepinen kan være ledsaget av kvalme eller brekninger. Under anfallene kan den syke føle seg ekstra følsom for sterkt lys og høye lyder. Fysisk aktivitet forverrer ofte smertene. Graden av symptomer varierer fra person til person, men i de kraftigste former reduserer migrene funksjonsevnen betraktelig.

Mye tyder på smertene skyldes at hjernens blodårer trekker seg sammen for deretter å utvide seg kraftig. Muligens foreligger det også en forbigående betennelse i årene og en forstyrrelse samspillet mellom ulike signalstoffer i hjernen. Vår forståelse om årsakene til sykdommen bedres stadig, men fortsatt finnes det ingen behandling som permanent kurerer migrene. De tilgjengelige metodene går først og fremst utpå å dempe symptomene (plagene) og forkorte anfallenes varighet.

Forebyggende tiltak

De fleste som har migrene vet hvilke situasjoner som utløser deres anfall. Det kan være alt fra stress, lite søvn, uregelmessig spising, visse matsorter, menstruasjon og endring i klima. Kjennskap til sine utløsende årsaker hjelper en til å forebygge stadige anfall.

Enkelte studier har vist at medisiner mot høyt blodtrykk (såkalte betablokkere) har en forebyggende effekt. Slik behandling kan være til god hjelp ved hyppige anfall (d.v.s. to eller flere anfall pr. måned).

Behandlingen

Behandlingen av migrene tar først og fremst for seg smertene. Enkelte smertedempende medikamenter inneholder også et middel mot kvalme (metoklopramid). Slike kombinasjonspreparater er gode da de retter seg mot flere av plagene. I tillegg tilsettes det ofte koffein. Det gjør at medisinen tas opp raskere av kroppen og effekt kommer hurtigere. Samtidig anbefales det å ikke drikke for mye kaffe ettersom koffein i seg selv gi hodepine!

Tabellen under viser effekten av de ulike medikamentene i forhold til hverandre. Midlene i den første loddrette kolonnen er testet opp mot de ulike preparater vannrett bortover i tabellen. I tillegg har man også testet alle medisinene opp mot en narremedisin (placebo). Denne tabellen er et resultat av flere titall ulike vitenskapelige undersøkelser verden over.

Klikk på tabellen for større format.<

Vi ser at noen av legemidlene er mer effektive i å dempe hodepinen enn andre. Men det er like viktig å vurdere bivirkningsprofilen og vurdere kostnadene opp mot nytten av et middel. I Norge anbefales følgende rekkefølge for behandling av migrene:

1. Paracetamol bør forsøkes først da det har få bivirkninger, er rimelig og lett tilgjengelige. Paracetamol finnes i følgende preparater (ulike firmaer har ulike navn på sine medisiner): Panodil, Paracet, Paramol, Perfalgan og Pinex

2. Acetylsalisylsyre kan være et alternativ til paracetamol. Finnes i følgende preparater: Aspirin, Dispril, Albyl-E og Globoid

3. Såkalte NSAID midler som ibuprofen, diklofenak og naproksen er også fullgode alternativer til paracetamol. Ibuprofen finner du i Ibux, Ibumetin, Brufen og Ibuprox. Diklofenak finnes i medisiner som Voltaren, Cataflam, Diclofenac, Modigenac og Otriflu. Mens naproksen finnes i Ledox, Napren-E, Naprosyn og Naproxen.

4. Triptaner (eletriptan, naratriptan, rizatriptan, sumatriptan, zolmitriptan) kan forsøkes hvis ingen av midlene over har effekt. Disse produktene har tilnærmet like god effekt alle sammen. Triptanene virker svært godt mot migrenesmerter, men ved langvarig og hyppig bruk (over 10 måneder) kan de forårsake hodepine! Preparater som Relpax, Naramig, Maxalt, Maxalt Rapitab, Imigran, Zomig og Zomig Rapimelt inneholder triptaner.

5. Ergotamin settes nederst på listen siden den kan gi alvorlige bivirkninger. Dessuten må ergotamin tas tidlig i forløpet av et migreneanfall for å ha effekt. Så tidlig i forløpet kan man kjenne seg usikker på om det er migrene eller annen type hodepine under utvikling. Man kan derfor ende opp med å ta medisin når man egentlig ikke har behov for det.

Tabell: Stud. med Mohammad Yousuf

Kilder:
Clinical Evidence - Migraine Headache 2003
Norsk Legemiddelhåndbok T6.2.1