Hvem kan bli organdonor?

Det er kun personer som dør av hodeskader forårsaket av ulykker, blodpropp eller hjerneblødning som er aktuelle donorer.

Videre er det en forutsetning at dødsfallet inntreffer mens pasienten er innlagt på et av landets 28 donorsykehus. Det er i prinsipp ingen aldersgrense for å være donor.

Hva er et donorsykehus?

Et donorsykehus er et sykehus som har det nødvendige medisinske utstyr og fagpersonell for å kunne ivareta donasjon av organer.

Sykehuset må være godkjent av Sosial- og Helsedirektoratet.

Hvilke organer kan jeg gi bort? Må jeg si ja til å gi bort alle disse organene?

Når du informerer dine nærmeste om din holdning til donasjon kan du også si fra hvilke organer du er villig til å gi bort.

Vi har syv organer vi kan gi bort:

- ett hjerte
- to lunger
- to nyrer
- en lever
- en bukspyttkjertel

Kan legene ta organer fra avdøde uten tillatelse?

I loven om transplantasjoner (Lov nr. 6 av 9.2.1973) står det;

Fra avdød som skriftlig eller muntlig har truffet bestemmelse om det kan organer og annet biologisk materiale tas til behandling av sykdom eller legemsskade hos en annen.

Selv om slik bestemmelse ikke er truffet, kan inngrep som nevnt foretas på personer som dør i sykdom med mindre avdøde eller hans nærmeste har uttalt seg mot det, eller det er grunn til å anta at inngrepet vil være i strid med avdødes eller hans nærmestes livssyn, eller andre særlige grunner taler mot inngrepet.

Avdødes nærmeste skal så vidt mulig underrettes om dødsfallet før inngrepet finner sted.

Selv om loven her åpner for muligheter til å benytte organer fra avdøde til transplantasjoner uten at det foreligger tillatelse fra avdøde eller pårørende, så gjøres dette aldri i Norge.

Fast praksis er som følger:

Når donasjon er aktuelt skal helsepersonell alltid spørre de pårørende om de kjenner den avdødes holdning til donasjon. Dersom avdøde hadde tatt en positiv beslutning, enten muntlig eller skiftlig i form av for eksempel et donorkort, er det denne som skal legges til grunn for gjennomføring av donasjon.

Dersom pårørende likevel sterkt motsetter seg donasjon har donoransvarlig lege under visse omstendigheter anledning til å avvike fra avdødes ønske.

Dersom de pårørende gir uttrykk for at de ikke kjenner den avdødes holdning til donasjon, men ikke motsetter seg dette, kan donasjon gjennomføres.

I tilfeller der den avdødes holdning til donasjon var negativ, gjennomføres ikke donasjon selv om de pårørende skulle stille seg positiv til dette.

Hvem anses som de nærmeste pårørende?

I henhold til forskriftene er de nærmeste den/de som den avdøde hadde uttalt at han betraktet som sin/sine nærmeste da han levde. Hvis den avdøde ikke hadde opplyst om dette da han levde, vil det være den/de som i størst grad hadde varig og jevnlig kontakt med den avdøde.

Utgangspunkt er følgende rekkefølge:

- ektefelle/samboer
- barn
- foreldre
- søsken
- besteforeldre
- andre familiemedlemmer som stod avdøde nær

Er det flere som stod den avdøde nær, er det nok at en av disse motsetter seg donasjon. Dersom samtykke til donasjon er gitt av den/de som stod den avdøde nærmest, er det ikke nødvendig å ta hensyn til innvendinger fra andre pårørende.

Hva skal jeg gjøre hvis jeg ikke har nære pårørende?

Hvis du ikke har noen som du anser som dine pårørende så kan du fylle inn navn og telefonnummer til to av dine nærmeste, for eksempel gode venner, på donorkortet.

Du må sørge for å innformere disse om din beslutning.

Spiller alder noen rolle?

I prinsipp er det ingen aldersgrense for å kunne være donor. For hjerte og lunger vil det likevel i praksis være en øvre grense på 50-60 år.

For andre organer, som for eksempel nyrer, er det ingen aldersgrense så fremt organene er friske. Men dette trenger du ikke tenke på i din vurdering av om du vil si ja til donasjon.

Dette vil helsepersonell ta stilling til der og da hvis organdonasjon skulle bli aktuelt.

Kan de pårørende få vite hvem som har fått organene?

Det er lovfestet at donasjon skjer anonymt.

Pårørende vil likevel få opplyst om hvilke organer som er benyttet og om transplantasjonen(e) har vært vellykket.

Får familien anledning til å ta farvel med den avdøde før donasjon finner sted, og får familien den avdøde tilbake etter at donasjon har funnet sted?

Familien vil alltid få anledning til å ta avskjed med den avdøde før donasjon finner sted. Etter at donasjon har funnet sted, vil operasjonssåret bli sydd igjen som etter en vanlig operasjon og den avdøde bli stelt på samme måte som andre som dør på sykehus.

Pårørende kan om de ønsker det, delta i stell av den avdøde og arrangere en minnestund slik det ofte gjøres etter dødsfall på sykehus.

Donasjon medfører vanligvis at utlevering av den avdøde fra sykehuset til familien/begravelsesbyrået vil bli forsinket med cirka 24 timer.

Hva er kirkens syn på donasjon?

Den norske kirke er positiv til organdonasjon. Det gjelder også de aller fleste kristne kirkesamfunn, inkludert den katolske kirke.

Det finnes imidlertid andre religiøse grupper som har en kritisk/negativ holdning.

Hvem foretar uttak av organer fra de avdøde? Hvor foregår transplantasjonene til de som skal motta organene?

Det er et team av spesialister fra Rikshospitalet som i hvert enkelt tilfelle reiser (eventuelt med ambulansefly) til det sykehuset hvor den avdøde ligger og foretar uttak av organer fra den avdøde.

De bringer organene med seg tilbake til Rikshospitalet hvor alle transplantasjoner foregår.

Hvordan kan vi være sikker på at pasienten er død? Han puster jo, og kroppen er varm?

Det er respiratoren som sørger for at pasienten "puster". Den sørger for at blod pumpes rundt i kroppen som derfor holdes varm. Kobles respiratoren av vil hjerte stoppe. Men legene har fastslått at hjernen ikke lenger får tilført blod på grunn av skader som er oppstått. Uten blodtilførsel ødelegges hjernen i løpet av svært kort tid.

Det er svært strenge medisinske prosedyrer som må følges for å fastslå at hjernen ikke får tilført blod og all hjerneaktivitet er opphørt. Det foretaes en såkalt "angiografi", en røntgenfotografering av hjernen. Den fastslår med 100 prosent sikkerhet at hjernen ikke har blodtilførsel og at all elektrisk aktivitet er opphørt og at hjernen dermed er uopprettelig ødelagt.

Kan man få betalt for å gi bort sine organer?

Det er strengt forbudt å betale for bruk av organer fra avdøde.

Kan også levende mennesker gi bort organer?

Pårørende og nære venner av en pasient som trenger en ny nyre, kan i slike tilfeller gi bort en av sine to friske nyrer.

Det kreves imidlertid at giver og mottaker har samme blodgruppe og en viss vevsforlikelighet. Det utføres årlig nærmere 100 slike transplantasjoner i Norge med svært gode resultater.

Hva skal jeg gjøre dersom jeg ønsker å si ja til donasjon?

Da bør du gjøre som følger:

- Informere minst to av dine nærmeste pårørende om din beslutning.
- Fyll inn og undertegn et DONORKORT. Her må du fylle inn navn og telefonnummer til to av dine nærmeste som du har informert om din beslutning.
- Legge donorkortet i lommebok eller veske.

Din beslutning skal ikke registreres hos oss eller hos andre.

Ønsker du også å inkludere eventuelt mindreårige barn så kan du gjerne gjøre dette ved å tilføye dette på donorkortet. Større barn kan også selv ha sitt eget kort, men her må foreldrene alltid oppføres som pårørende.