Turid var i slutten av 70-årene og ønsket seg parkeringstillatelse for handicappete.

Turid var en spedbygget kvinne, men ganske sprek i forhold til alderen. De siste årene hadde hun naturlig nok blitt svakere, men ikke mer enn at hun klarte seg ganske greitt alene.

Pasient: Jeg tenkte jeg ville be deg om å søke om en parkeringtillatelse for meg. Du skjønner det er veldig vanskelig å finne parkering der jeg bor. Jeg må ofte gå flere kvartaler for å komme hjem når jeg omsider finner en parkeringsplass. Og jeg har heller aldri vært god til å bære.

Turid bodde i et boligstrøk nær sentrum. Der var det få parkeringsplasser i forhold til antall beboere. Hun var litt ustø til bens, og det var strevsomt for henne å gå flere hundre meter når det var glatt, om kvelden eller hvis hun hadde mye å bære. Hun brukte bilen først og fremst når hun skulle handle eller besøke sine barn.

Lege: Jeg skjønner at det ikke er lett. Tenkte du på en parkeringstillatelse for handicappete?

Pasient: Ja - Nettopp en slik en. Det hadde vært så kjekt for da kunne jeg parkere rett utenfor inngangen min.

Lege: Jeg kan redegjøre for din helse i en legeerklæring som du kan legge ved en slik søknad, men dessverre tror jeg ikke at den vil bli innvilget.

Pasient: Å – hvorfor det? Jeg er jo nesten 80 år.

Lege: Man må ha betydelige problemer med å forflytte seg for å en slik tillatelse. I praksis innebærer det at man ikke klarer å gå mer enn 100 meter for eksempel som følge av lammelser, sykdommer i ledd og muskler eller man må bruke proteser fordi et av bena er amputert.

Selv om reglene for tildeling av slike parkeringstillatelser er like for hele landet, blir de praktiskert litt forskjellig. I Oslo er man noe mer restriktive enn i andre kommuner. Det skyldes blant annet at det er et godt utbygget kollektivtilbud, og at det mange steder i byen er relativt korte avstander til butikker.

Pasient: Hvis det er så strengt, så får jeg nok ikke en sånn parkeringstillatelse. Jeg holder meg jo ganske bra, synes jeg, i forhold til andre damer på min alder. Er du ikke enig?

Hun smilte litt kokett.

Lege: Ja – det gjør du virkelig.