I trygdeetaten har begrepet "diffuse lidelser" vært brukt om sykdommer og lidelser der den syke har angitt betydelige plager, mens legene ved undersøkelse har funnet lite eller ingenting.

Sykdommer som har vært nevnt som diffuse er for eksempel:

- fibromyalgi
- fibrositt
- bekkenløsning
- muskelsmertesyndrom
- nakkeslengskade (whiplash)
- kronisk vond rygg

En del lettere nervøse plager har også vært benevnt som diffuse lidelser.

Hva kjennetegner disse lidelsene?

De fleste av disse lidelsene har til felles at de er smertefulle og tildels kan gjøre personer arbeidsuføre. Men når legene undersøker er det hos de fleste lite å finne.

Lidelsene mangler det som kalles objektive funn, med det menes at for eksempel røntgenbilder og blodprøver er normale.

Det er i tillegg stor uenighet blant leger, fysioterapeuter og andre som behandler dem med disse plagene om både diagnosene og ikke minst behandlingen.

Hvorfor er disse lidelsene så vanskelige for trygdeetaten?

Politikerne har ønsket å ha kontroll med folketrygdens utgifter. Det er derfor kommet lover og forskrifter som gjør at trygdeetaten må være spesielt nøye med dem som har lidelser uten objektive funn.

Blant annet kreves det for å få sykepenger at arbeidsuførheten klart skyldes sykdom. Uenigheten blant legene når det gjelder diagnosene og behandlingen gjør sakene vanskelige.

Betyr dette at jeg ikke kan få trygdeytelser dersom jeg har en av disse lidelsene du kaller for diffuse?

Nei, du kan fortsatt få trygdeytelse selv om du lider av en av disse såkalte diffuse lidelsene.

Forskjellen er at trygdeetaten er nøyere med å innhente medisinske opplysninger i saken, og du må som regel til spesialist.

Jeg har hørt at det er særlig vanskelig å få uførepensjon?

Ja, det er korrekt. Dette har sammenheng med at det er tvil blant legene og andre behandlere om behandlingen og varigheten av disse lidelsene.

Uførepensjon forutsetter at det er en varig lidelse, men de senere år er man betydelig mer optimistisk når det gjelder disse lidelsene, slik at det nå kan være grunn til å håpe at mange blir bra eller ihvertfall mye bedre med moderne behandlingsprinsipper og egentrening.

Hva med dem som nå har hatt disse plagene i mange år, og blitt behandlet med gamle behandlingsprinsipper?

Ja, det er et godt spørsmål. Det kan hos mange være "for sent" å begynne med nye behandlingsprinsipper.

Etter noens mening vil mange av disse kvalifisere til å få uførepensjon.

Hva med attføringspenger?

Dette er heller ikke så lett. Tidligere fikk mange med disse lidelsene rehabiliteringspenger (dengang attføringspenger) i lang tid, ettersom man har håpet på medisinsk bedring.

Nå er det ikke lenger mulig å få rehabiliteringspenger under medisinsk behandling for lenger tid enn 52 uker. I særskilte tilfeller kan stønadsperioden forlenges i ytterligere 52 uker.

Hva med andre rettigheter, for eksempel grunnstønad, hjelpestønad og hjelpemidler?

Som hovedregel er det vanskelig for dem med diffuse lidelser å få slike ytelser. Det skyldes først og fremst den tidligere nevnte tvilen om varigheten. Disse ytelsene er ment for varige behov på grunn av varig sykdom.