Hva er en blå resept?

Blå resept er en resept utskrevet av lege på en spesiell blankett som har blått papir. Derav navnet. Folketrygden dekker nesten alle eller alle utgiftene til medisiner som utskrives på blå resept.

Når har jeg rett til å få en medisin på blå resept i stedet for på hvit resept?

Det er laget en detaljert liste over hvilke medisiner, som når de blir brukt ved spesielle sykdommer, kan gi rett til at medisinen skal kunne skrives på blå resept. Legen din kan gi deg nærmere informasjon om denne listen.

Men i tillegg er det en forutsetning for at legen skal kunne skrive blå resept at sykdommen har gått inn i en langvarig, kronisk fase, og at legen har overbevist seg om at det er behov for langvarig bruk av medisinen. Med langvarig bruk menes det her at du har behov for å bruke medikamentet i minst tre måneder i løpet av et år. Tremånedersperioden trenger ikke være sammenhengende, flere kortere perioder kan slås sammen. Hvis du bruker flere medisiner for samme sykdom må du bruke disse tilsammen i tre måneder årlig.

Hvor mye må jeg betale for medisinen når den er skrevet på blå resept?

Du må betale en egenandel hver gang apoteket utleverer medisiner på blå resept. Egenandelen er 36% av reseptbeløpet, men ikke mer enn 450 kroner pr. resept. Minstepensjonister og barn under sju år skal ikke betale egenandel. Medisiner på blå resept omfattes av ordningen med frikort (egenandelstak 1). Betalte egenandeler føres i et kvitteringskort før man eventuelt får frikort.

Du må betale et tillegg dersom du bruker en medisin på blå resept som er dyrere enn den såkalte referanseprisen. Dette tillegget skal ikke føres på egenandelskortet. Noen av medisinene som kan skrives på blå resept finnes i flere likeverdige utgaver, men med ulike navn og lages av ulike firma. Disse har gjerne også ulik pris. Referanseprisen er ca 5-10% høyere enn den billigste av disse medisinene. Legen din kan gi deg nærmere opplysning om dette.

Hvor mye medisin kan jeg få utlevert hver gang når det er brukt blå resept?

Den enkelte blåresept kan ikke lyde på medisin for mer enn tre måneders forbruk, slik at du vil få utlevert inntil tre måneders forbruk hver gang. Resepten kan gjøres gjeldende for inntil fire utleveringer, slik at du med samme resept kan få utlevert medisiner fire ganger, altså for ett års forbruk. Du må betale ny egenandel for hver mengde medisin som tilsvarer tre måneders forbruk.

Men hva om jeg har en kronisk sykdom som ikke står på blåresept-listen, og bruker en dyr medisin?

Det kan unntaksvis også ytes godtgjørelse for utgifter til kostbare medikamenter som brukes til behandling av kroniske sykdommer som ikke står på blåreseptlisten. Sykdommen må da være sjelden og kronisk. Medisinbruken anses som kostbar hvis utgiftene til legemidler i løpet av ett år vil tilsvare minst 1/3 av grunnstønadsats 1, dvs minst kr. 1880,-. Hvert enkelt slikt tilfelle må forhåndsgodkjennes av trygdekontoret. Normalt må slik behandling være startet av sykehusavdeling. Lege, apotek og trygdekontor kan gi nærmere informasjon om dette.

Men hva da om jeg har en sykdom som står på blåreseptlisten, men bruker en medisin som ikke står på listen?

Dersom det foreligger særlige grunner for å behandle en sykdom som er nevnt i blåreseptlisten med medisiner som ikke står på listen kan det likevel gis refusjon. Legen må da søke om dette på et særskilt skjema til trygdekontoret. Rikstrygdeverket har utarbeidet en liste over slike medisiner, men denne listen er under stadig revisjon. Lege, apotek og trygdekontor kan gi deg nærmere informasjon.

Er det noen tilfeller der jeg får medisinen gratis?

Ja. Du må ikke betale for medisinene du får om du er innlagt på sykehus, og barn under 7 år får som nevnt dekket medisiner på blå resept. Det er også gratis å få behandling for tuberkulose, kjønnssykdommer, tilstander med immunsvikt og en del allmennfarlige smittsomme sykdommer. Den som har langtkommen kreft eller immunsvikt og er kommet i uhelbredelig siste fase vil også kunne få smertestillende, avføringsmidler, hostestillende, kvalmestillende, beroligende og søvnfremkallende midler. Snakk med legen din om dette.

Kan jeg på annen måte få dekket noen av utgiftene til andre medisiner?

Ja, Det kan gis såkalt bidrag til delvis dekning av utgiftene til nødvendige medisiner som ikke dekkes på annen måte. Bidrag kan gis når legemidlet må brukes over lang tid og derved blir kostbart, eller når det foreligger en akutt tilstand som krever store medisinutlegg. Trygdekontoret kan gi deg nærmere informasjon.

Hva hvis jeg får frikort?

Frikort får du hvis dine samlede utgifter til egenandel ved legebesøk, hos psykolog og til blåreseptmedisiner utgjør mer enn 1550 kroner i løpet av ett kalenderår (dette er grensen for 2004). Trygdekontoret utsteder slikt frikort på bakgrunn av dine kvitteringer. Dersom du har betalt mer enn 1550 kroner vil du få det overskytende tilbakebetalt. Når du har fått frikort vil du slippe å betale slike egenandeler resten av kalenderåret.