Kikhoste (pertussis) er en luftveisinfeksjon som skyldes bakterier og gir kraftige hosteanfall, ofte fulgt av brekninger. Hos uvaksinerte varer sykdommen i 6-12 uker eller lengre.

Symptomer

Den smitter ved dråpesmitte (hoste). Spedbarn er mottagelige for kikhoste fra fødselen. Før vaksinasjon ble innført, fikk ca. 90 % av alle barn kikhoste i løpet av barneårene. De som har hatt kikhoste, vil være immune mot sykdommen i mange år. Motstandskraften (immuniteten) avtar først ved høy alder.

Det tar sju – ti dager fra smitte til de første symptomene viser seg. Først får en feber, hoste og rennende nese en ukes tid. Deretter kommer en flere uker lang sykdomsperiode der en har kraftige hosterier med kiking (forsterket innpust) og eventuelt brekninger.

Sykdommen er farlig for små barn, spesielt for spedbarn fordi de kan slutte å puste i forbindelse med hosteanfallene. Hos alle barn kan hosteanfallene gi lungeskade. Brekninger ved hosteanfall kan føre til vekttap. Kikhoste kan føre til hjerneskade både ved giftvirkning fra bakteriene og på grunn av surstoffmangel under hosteanfall. Dødsfall forekommer, men er sjelden i land med høy sykehusstandard.

Sykdommen er svært smittsom og smitter ved såkalt nærdråpesmitte i forbindelse med hosteanfallene. Bare syke kan smitte andre. Smitterisikoen er størst den første uken. Pasienten er smitteførende i ca. tre uker. Dersom en får antibiotika, blir en smittefri etter fem dagers behandling.

Diagnose

Diagnosen bør bekreftes med en laboratorieprøve. Dette er likevel ikke nødvendig dersom pasienten får typiske symptomer etter at han eller hun har hatt smittekontakt med en som er syk, og som har fått laboratoriebekreftet sin prøve.

Behandling

Kikhoste behandles med antibiotikumet erytromycin. Behandlingen bør gis så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Etter tre uker har medikamentet liten virkning. Siden kikhoste defineres som en allmennfarlig smittsom sykdom, er all behandling og alle undersøkelser gratis; pasientene betaler ingen egenandel.

Kikhostevaksine

Fra 1952 har alle barn her i landet fått tilbud om tre doser av en blandingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste. Vaksinen gis ved 3-, 5- og 10-12-månedersalder. Målet for kikhostevaksinen er å beskytte barn under 2 år mot sykdommen. Man kan regne med at beskyttelsen varer fram til skolealder. Hvis et vaksinert barn likevel får kikhoste, forløper sykdommen mildere og varer kortere enn hos ikke-vaksinerte.

Alle norske barn får tilbud om kikhostevaksine, som gis i tre doser ved 3, 5 og 12 måneders alder. Kikhostevaksinen er i dag en del av kombinasjonsvaksinen mot flere infeksjonssykdommer. I situasjoner med økt smitterisiko kan kikhostevaksine tilbys fra seks ukers alder. Målet med vaksinasjon er ikke å utrydde kikhoste, men at særlig barn under to år får et mildere sykdomsforløp eller unngår sykdommen helt.

Vaksinen gir over 85 prosent beskyttelse. De som likevel blir syke, vil som regel få sykdommen i mild form. De siste årene viser statistikken at over 91 prosent av toåringene har fått alle tre dosene med kikhostevaksine.

Etter småbarnsalderen vil immuniteten eller motstandskraften som vaksinen gir, avta. Mange land har derfor innført en ekstra vaksinedose; en såkalt boosterdose. Fra våren 2006 vil norske sjuåringer få tilbud om en boosterdose i andre klasse i grunnskolen.

Den kikhostevaksinedelen som var i bruk til og med 1997 består av drepte kikhostebakterier. Det var en god vaksine som gir over 90 % beskyttelse, men den ga nokså mye bivirkninger i form av feber, smerter på stikkstedet og skriking. Fra 1998 har man benyttet en ny kikhostevaksinedel som består av enkelte biter fra kikhostebakterien og kalles acellulær kikhostevaksine (aP). De nye kikhostevaksinene gir omtrent like god beskyttelse som den vaksinen vi brukte før, og den gir mye mindre plager for barna (mindre smerter, feber o.s.v.).

Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt
Foto: © iStockphoto.com/sdominick