Å reise tar på, både psykisk og fysisk. Her har vi samlet noen mer eller mindre vanlige plager og sykdommer man bør være obs på når man er på reise.

JET-LAG

Jet-lag oppstår når man krysser tidssoner og forstyrrer vår innebygde døgnrytme slik at vi blir døgnville. Problemet er større dersom man reiser østover enn vestover. Jet-lag fører gjerne til vanskeligheter med å sove, trøtthet på dagtid, irritabilitet og mageproblemer, men det er ikke alle som får slike plager.

For å minimere ubehag som følge av jet-lag , kan man forsøke å opprettholde sin opprinnelige døgnrytme på feriestedet. Alternativt bør man så snart som mulig forsøke å tilpasse seg døgnrytmen på reisestedet og utsette seg for så mye dagslys som mulig. Hvilken fremgangsmåte man velger, vil i stor grad avgjøres av reisens lengde og hvor mye døgnrytmen er blitt forskjøvet. Legemiddelet melatonin kan lindre.

BIL-/SJØSYKE

Reisesyke oppstår når balanseorganet i kroppen blir overstimulert og man blir kvalm og uvel. Synsinntrykk, lyder, lukt og smak kan forverre tilstanden.

Hvis man reiser med båt det hjelpe å ha en lugar midt i båten, nær vannlinjen, og man kan bruke reisesykemedisin. På fly kan det hjelpe å sitte ved forkanten av vingen, og å rette luftventilen mot ansiktet. På tog, sørg for å sitte ved vinduet og med ansiktet i kjøreretningen. Ved bilreiser kan det være lurt å kjøre selv, eller å sitte i forsetet.

Dersom uvelheten allerede har satt inn, kan det hjelpe å legge seg ned, holde hodet stille og fokusere på et punkt langt borte som ikke beveger seg. Tørre kjeks eller brus kan stabilisere magen ved kvalme. Ta reisemedisin dersom du har det. Reisemedisin fås mot resept fra lege.

STIVKRAMPE

Stivkrampe forårsakes av en bakterie som finnes i jord, i magen til dyr, og hos noen mennesker. Bakterien produserer gift som fører til kramper i musklene. Krampene kan ramme pustemuskulaturen og forårsake død.

Vanligst er smitte ved at et sår kommer i kontakt med forurenset jord eller dyreekskrementer. Symptomene oppstår først rundt såret, der bakteriene har kommet inn i kroppen. Ilinger, smerter og muskelkramper i de omliggende musklene er vanlig. Etter hvert vil krampene spre seg til kjeven, ryggen og magen, og i alvorlige tilfeller altså pustemuskulaturen.

Dersom man mistenker stivkrampe, bør man øyeblikkelig kontakte lege eller sykehus – sykdommen krever umiddelbar sykehusinnleggelse og intensivbehandling, i noen tilfeller også respirator.

Alle som har fulgt barnevaksineprogrammet i Norge, er vaksinert mot stivkrampe, men det er anbefalt at man tar en oppfriskningsvaksine hvert tiende år for å fornye effekten.

BLODPROPP

Lange reiser (over 4 timer) hvor man sitter mye stille øker risikoen for blodpropp i bena. Dersom proppen løsner og forflytter seg til lungene, kan tilstanden bli livstruende. Risikoen for blodpropp øker dersom man er overvektig, svært høy eller svært lav, bruker p-piller, har en arvelig blodsykdom eller er gravid. Dersom man reiser ofte, øker også faren, ettersom den økte risikoen for blodpropp sitter i kroppen inntil en måned etter reisen.

For å forhindre utviklingen av blodpropp, er det viktig å bevege seg. Bruk midtgangen i flyet eller toget til å spasere litt, eller stopp bilen og strekk på bena innimellom. Unngå bruk av trange klær som kan hindre blodtilførselen, og bruk gjerne støttestrømper dersom du er gravid eller har hatt blodpropp tidligere.

HØYDESYKE

Turister til fjellområder som for eksempel Nepal, kan ofte fristes til å prøve seg som fjellklatrere uten å ta tilstrekkelig hensyn til farene for høydesyke.

Høydesyke oppstår på grunn av lavt oksygentrykk i store høyder, og oppstår først og fremst ved for rask oppstigning, slik at kroppen ikke rekker å omstille seg. Symptomer på høydesyke utvikler seg som regel 6-10 timer etter at man har nådd den nye høyden, og typiske kjennetegn er hodepine, kvalme, dårlig matlyst, søvnløshet, svimmelhet og utmattelse. Symptomene er gjerne milde i begynnelsen, men blir verre dersom de ikke blir behandlet.

Ubehandlet kan tilstanden føre til hevelser i hjernen. Typiske tegn er forvirring, synsforstyrrelser og ukontrollerte bevegelser. Nedsatt fysisk yteevne og tørrhoste kan tyde på væskeansamling i lungene. Sent i sykdomsforløpet får man pusteproblemer og rødt, skummende spytt.

Akklimatisering er det viktigste forebyggende tiltaket mot høydesyke, det vil si å bruke god tid på oppstigningen slik at kroppen rekker å vende seg til de nye forholdene. Rikelig med drikke er gunstig, og alkohol må unngås. Sørg også for å ha varme klær og soveposer.

Dersom man ikke tar hensyn til symptomene og stanser oppstigningen, kan sykdommen utvikle seg i løpet av få timer. Uten behandling kan høydesyke være dødelig.