Flere virus kan angripe leveren og gi like symptomer, men virusene har svært ulike egenskaper. Smittemåte og forløp er også forskjellig.

De vanligste typene av hepatitt forårsaket av virus er:

  • Hepatitt A
  • Hepatitt B
  • Hepatitt C
  • Hepatitt E

Smitte: Hepatitt A og hepatitt E smitter hovedsakelig gjennom forurenset mat og vann. Hepatitt B og hepatitt C smitter ved deling av urene sprøyter og sprøyteutstyr, men også seksuell smitte forekommer ved hepatitt B.

Symptomer: De fleste som smittes med hepatitt A, B eller C får ingen eller få symptom, men alle typer virushepatitt kan gi symptomer i form av influensalignende plager, slapphet, kvalme, oppkast og gulsott. Symptomer er blant annet forstørret lever og milt, forhøyde leverenzymer i blodet, avfarget avføring og mørk urin.

Blodprøver er viktig for å avklare hvilken hepatitt-type som foreligger og kan for enkelte virushepatitter vise om en person er smittet nylig, er immun pga. vaksinasjon eller gjennomgått infeksjon, eller er kronisk bærer av viruset.

Senskader: Viruset hepatitt B og C er vanskelig å bekjempe for menneskets immunsystem. Mange klarer derfor ikke å kvitte seg med disse virusene. Hvis det fortsatt finnes i blodet seks måneder etter smittetidspunktet, kaller man tilstanden for kronisk hepatitt B eller C. Det er en livslang sykdom som uten behandling kan føre til alvorlig leverskade (leversvikt med risiko for leverkreft). Leverkreft er blant de ti vanligste kreftformene i verden. Hos de aller fleste er årsaken hepatitt B og C.

Forebygging av hepatitt A: Man øker sjansen for å holde seg frisk ved å ha god håndhygiene spesielt etter toalettbesøk og ved å utvise sunn fornuft i valg matretter.

Et godt råd er å kun spise og drikke det som ser, lukter og smaker godt. Vær forsiktig med skalldyr og hvis du skal spise frukt så skrell den først.  Drikk kun vann på flaske .

Man kan redusere risikoen ved å tilberede maten selv og derved begrense antall mikrober man utsetter seg for. Denne muligheten har som regel ikke turister. De er oftest avhengig av å spise på serveringssteder.

Hepatitt A-vaksine anbefales vanligvis ved alle typer utenlandsreiser til områder som har en moderat eller høy forekomst av hepatitt A. Vaksine anses ikke nødvendig ved reiser til EU-land (med unntak av Bulgaria og Romania), Kanariøyene, Israel, USA, Canada, Japan, Australia og Ny-Zealand.

Forebygging av hepatitt B: Ved utenlandsreise anbefales vaksine til helsepersonell som skal arbeide i områder med normal eller høy forekomst av hepatitt B. Vaksinen er også anbefalt for personer som kan utsette seg for risikosituasjoner (ubeskyttet sex og stoffmisbruk) i de samme områdene, spesielt ved reiser til Sørøst-Asia. Kombinert hepatitt A+B-vaksine er tilgjengelig.

Personer som skal hente eller motta et adoptivbarn fra land utenfor de lavendemiske områdene, bør på forhånd vaksinere seg mot hepatitt B.

Forebygging av hepatitt C: Det viktigste forebyggende tiltaket i dag er at stoffmisbrukere unngår å dele sprøyter og annet brukerutstyr som filter og kokekar. I tillegg er det viktig med kondombruk ved seksuell omgang med personer som tar stoff med sprøyter. Det finnes ingen vaksine.

Kilde: Folkehelseinstituttet