Medisinsk forskning har frambragt en rekke vaksiner mot sykdommer som er årsak til mye lidelse og mange tapte liv.

Dette er vaksiner som foreløpig ikke inngår i det offentlige vaksineprogrammet. Hver enkelt av oss må derfor ta stilling til om vi ønsker den beskyttelsen disse vaksinene kan gi.

Helsenett Vaccine-advisor

Gjennom tidene har bakterier og virus krevd mange liv og forårsaket mye lidlse. Takket være vaksiner, unngår årlig millioner av mennesker å bli syke, få alvorlige seinfølger eller dø på grunn av alvorlige smittsomme sykdommer.

Når man vaksineres mot en sykdom, beskytter vaksinen også mennesker som ikke er vaksinert. Sjansen for å møte farlige smittesstoffer rund oss i samfunnet blir mindre, og risikoen for at epidemier skal bryte ut blir sterkt redusert.

REISEPLANER?

Hvert år reiser rundt 1 milliard mennesker med fly. Besvimelser, små skader, forbrenninger, magetarmbesvær og hjerte-lungeproblemer utgjør to av tre akutte sykdomstilfeller.

Hva slag reise planlegger du?

VAKSINE MOT KREFT

Livmorhalskreft
Årlig blir omkring 300 kvinner rammet av livmorhalskreft i Norge, og 100 kvinner dør av denne sykdommen hvert år. Hovedårsaken til livmorhalskreft er enkelte medlemmer av en gruppe virus som blant annet forårsaker kjønnsvorter. Denne virusgruppen heter humant papillomavirus (HPV). En vaksine mot de kreftframkallende medlemmene kan forebygge livmorhalskreft.

Papillomaviruset
I medisinske studier er det påvist papillomavirus hos 99 prosent av kvinner med livmorhalskreft. Videre er det fastslått at bare fire typer papillomavirus er ansvarlig for mer enn 70 prosent av all livmorhalskreft. Virusvariantene betegnes med nummer, og det er 6, 11, 16 og 18. HPV-vaksiner er derfor rettet mot disse variantene. Foreløpig er det utviklet to forebyggende vaksiner.

To vaksiner
Vaksinen som nylig er godkjent i USA heter Gardasil®, og den beskytter mot alle de fire variantene av papillomavirus. Gardasil gis gjennom en serie på tre injeksjoner over en periode på et halvt år. Den andre vaksinen, Cervarix®, er forventet å bli godkjent i USA innen kort tid. Denne er rettet mot virusvariantene 16 og 18. Denne vaksinen er vist å også beskytte mot en pågående infeksjon av disse to virustypene. Også denne gis over tre ganger i løpet av en seksmånedersperiode.

God beskyttelse
Vaksinene har vist seg å være meget effektive og gir nesten 100 prosent beskyttelse mot de farligste variantene av papillomavirus i opp til fire år. Ettersom vaksinene er relativt nye vet man ikke om man bør gi påfyllingsdoser (boosterdoser) etter hvert.
Vaksinene forhindrer ikke smitte med andre kreftframkallende varianter enn 6, 11, 16 og 18. De øvrige virusene er ansvarlig for cirka 30 prosent av tilfellene av livmorhalskreft. Inntil det er utviklet vaksiner som beskytter mot samtlige papillomavirusinfeksjoner er det fremdeles viktig å ikke bli smittet og jevnlig få tatt celleprøve av livmorhalsen. Vaksinene er allikevel et stort framskritt i kampen mot livmorhalskreft. Det er anslått at hele to av tre av dødsfall verden over på grunn av denne typen kreft kan forhindres ved utbredt vaksinasjon. I tillegg vil vaksinasjonen redusere behovet for medisinsk behandling, celleprøver og andre inngrep som normalt følger etter unormale cellefunn.

Tidlig vaksinering best
Hvis man allerede har eller har hatt en infeksjon med en HPV-variant, vil ikke en vaksine gi immunitet mot dette papillomaviruset. Kvinner som har vært seksuelt aktive før de blir vaksinert kan derfor ha noe redusert virkning av vaksinen. Helt unyttig vil det imidlertid ikke være å la seg vaksinere. Selv om man ikke blir beskyttet mot en variant man er infisert med, vil vaksinen være effektiv mot de andre typene. Kvinnen vil således oppnå en delvis immunitet hvilket jo er bedre enn ingen beskyttelse.
Størst effekt av vaksinene hvis de blir gitt før personen blir seksuelt aktiv. I USA er vaksinene derfor godkjent for bruk hos jenter/kvinner mellom 9 og 26 år. Det blir anbefalt at vaksinen gis rutinemessig til jenter i alderen 11 til 12 år.

Også for menn?
HPV-vaksiner er også testet ut på menn, med den hensikt å beskytte mot kjønnsvorter og peniskreft. Ettersom HPV-infeksjoner smitter gjennom seksuell kontakt kan også en vaksine for menn være med på å beskytte deres seksualpartnere mot HPV.

VAKSINE MOT DIARE HOS BARN

Rotavirus
Av allmennpraktiserende lege Christian Anker, Oslo

Hva er rotavirusinfeksjon
Rotavirus er et utbredt virus som smitter lett. Viruset rammer alle aldersgrupper, men barn er mest utsatt. 95 prosent av alle barn under 5 år har blitt smittet minst en gang. På verdensbasis regner man med at over 600.000 barn dør årlig som følge av rotavirus. I Norge er dødsfall sjelden, men sykehusinnleggelse er ikke uvanlig. Rotavirusinfeksjoner gir som regel diaré og oppkast i noen dager. Spedbarn har små væskereserver og kan få behov for intravenøs væsketilførsel. Etter to gjennomgåtte infeksjoner har man oftest opparbeidet en viss immunitet.

Vaksine
Det finnes en vaksine (Rotarix) mot viruset. Spedbarn har størst nytte av den hvis de blir vaksinert tidlig. Større barn og voksne tåler noen dager med diaré og oppkast. Vaksinen er derfor mindre aktuell for disse.

Høsten 2006 ble Rotarix introdusert i Norge. Den kan gis til spedbarn fra 6 ukers alder. 2 orale doser à 1 ml gis med minimum 4 ukers intervall. Vaksineringen skal være avsluttet innen barnet er 24 uker gammelt. Vaksinen gir en beskyttende effekt på cirka 85 - 95 prosent mot rotavirusinfeksjon, og opp mot 100 prosent beskyttelse mot en symptomintensitet som krever sykehusinnleggelse.

Sesongvariasjoner
Høysesong er fra januar til juni med en topp rundt mars/april. Andre vanlige virussykdommer som influensa og RS-virus herjer også på denne tiden. Belastningen på barneavdelingene kan derfor bli stor.

Hva vet vi om rotavirusinfeksjoner i Norge
Vi har dessverre ikke oppdaterte data om forekomst av rotavirusinfeksjoner i Norge. Folkehelseinstituttet har startet to undersøkelser som skal kartlegge:

  • antall sykehusinnleggelser og liggedøgn
  • hvor mange barn som må ligge på isolat
  • hvilke rotavirusstammer som dominerer
  • legesøkning på grunn av rotavirusinfeksjon

Studiene skal gå over en 2 års periode, og vil bidra til å avklare kost – nytte effekten av å introdusere en vaksine til alle spedbarn i Norge.

Rotavirus i reiseperspektiv
Dødsfall som følge av rotavirusinfeksjon i Norge er uvanlig fordi vi har god tilgang på helsetjenester ved behov. I store deler av verden er det ikke slik. Man bør derfor ikke ta med spedbarn på reise til fremmede himmelstrøk. Hvis reisen ikke kan unngås, bør foreldrene få saklig informasjon om fordelene ved å la sitt spedbarn bli vaksinert mot rotavirus i god tid før reisen.

VAKSINE MOT TURISTSIARE

Hyppig problem
Diare er blant de vanligste helseproblemene som rammer turister. Den hyppigste årsaken til turistdiare er en hissig variant av bakterien e-coli  (ETEC). Den beste beskyttelse mot denne og andre bakterier oppnår man ved å ta enkelte hensyn under reisen.

Smittemåter
Bakterier trenger tid på å formere seg. Unngå derfor retter som har vært oppbevart en tid etter at de ble tilberedt, for eksempel kalde sauser, dressinger, majones, waldorfsalat og lignende. Vær også varsom med rå skalldyr og egg samt halvstekt eller rått kjøtt. Trygt er varm, gjennomkokt og stekt mat, likeså frukt og grønnsaker du selv skreller. Det er ofte liten risiko forbundet med å drikke vannet, men mineralvann på flaske er en billig forsikring. God håndhygiene begrenser også smitterisikoen. Tilskudd av melkesyrebakterier, som for eksempel Idoform, gir en beskjeden beskyttelse mot turistdiare.

Nyttig vaksine
Under utviklingen av koleravaksinen Echoral oppdaget man at den også gir 60-70 prosent beskyttelse mot ETEC-bakterien, og derved 25 – 30 prosents beskyttelse mot turistdiare. Det innebærer at 30-45 000 nordmenn som ellers ville ha blitt syke, holder seg friske når de er på reise.

Vaksinen kan drikkes og det er nødvendig å ta to doser med en ukes mellomrom. Etter ytterligere en uke er man godt beskyttet mot kolera og har en noe mer begrenset beskyttelse mot ETEC-bakterien.

Enkelte opplever lett og forbigående ubehag i magen som følge av vaksinen, men hos de aller fleste har den ingen bivirkninger.

ANDRE NYTTIGE VAKSINER

Diaré og oppkast
Småbarn tåler væsketap dårlig. Et lite barn kan bli uttørret på bare noen få timer. Viktigste behandling er at barnet får i seg rikelig med væske. Spedbarn med kraftig diare bør sees på av lege før det har gått et døgn. For større barn bør lege kontaktes hvis barnet virker svært medtatt og hvis diareen er blodtilblandet eller varer i mer enn 2-3 dager med feber.

Det er viktig å drikke rikelig for å erstatte væsketapet. Gi barnet drikke som det liker. Selv ved oppkast kan barnet beholde en del av den tilførte drikken hvis den gis langsomt med teskje. Gi te med sukker, risavkok, eller sukkerholdig mineralvann. En blanding av brus og sodavann kan være fint. For mye sukker kan forverre en diare, derfor bør brus/juice blandes med vann. Bruk gjerne glukose-elektrolyttpulver (Gem) som du kjøper med fra apotek og blander ut i vann. Det sikrer tilførsel av væske, salter og nødvendig næring. Travello eller Imodium som brukes mot diare bør ikke gis til barn under 12 år, fordi det kan virke så kraftig at det gir forstoppelse og i verste fall tarmslyng, og det kan gi nedsatt bevissthet og svekket pust.