Feberkramper er en ufarlig tilstand som hyppigst rammer småbarn.

Det er sjelden at barn får feberkramper når de nærmer seg skolealder. Feberkrampene kommer som et brått anfall uten forvarsel. Barnet blir bevisstløst og enten helt slapt i kroppen eller stivt, gjerne med hodet og ryggen bøyd bakover.

Som regel vil det komme noen rykninger i kroppen enten fra starten eller etter en liten stund. Pusten er gjerne uregelmessig eller umerkelig. Fargen i ansiktet er gjerne mørk rød eller blålig, men kan også være blek. Barnet kan skumme i munnen og på leppene, og vil ofte tisse på seg, og kanskje bæsje på seg.

Anfallet kan vare i noen få minutter, eller kanskje opp til 10-15 minutter.

Dette høres forferdelig ut. Likevel sier du at det er ufarlig?

Et feberkrampeanfall ser alltid forferdelig ut selv for en som har sett det mange ganger før.

Jeg har opp gjennom årene møtt mange foreldre til barn med feberkramper, og det er nesten uten unntak slik at foreldrene blir livredde og tror at barnet holder på å dø når det får et feberkrampeanfall.

Likevel er hovedregelen at barna ikke tar skade av å ha slike anfall. Barn som har hatt feberkramper gjør det senere i livet like bra som andre, og er ikke mere syke.

Hva kan jeg gjøre for å unngå at mitt barn får feberkrampeanfall?

Det er nok dessverre ikke noe du kan gjøre for å være sikker på å unngå det. Anfallet kommer ofte tidlig under utviklingen av feberen.

Ofte har jeg opplevd at foreldrene ikke var klar over at barnet hadde feber før anfallet. Det er nok heller ikke sikkert at det bare er feberen i seg selv som er årsak til et feberkrampeanfall. Trolig er det slik at noen typer av febersykdommer som ellers er ufarlige lettere gir feberkramper enn andre.

Dersom feberen holdes nede med febernedsettende medisiner, vil det trolig kunne forhindre noen slike anfall, men neppe alle. Det vil være en umulig oppgave å forhindre all feberstigning med febernedsettende medisin.

Hva skal jeg gjøre dersom barnet mitt får et slikt anfall?

Du skal nesten ikke gjøre noen ting. Det hjelper ikke å forsøke å riste liv i barnet, og det er heller ikke nødvendig med noen livredningsmetoder som for eksempel munn-til-munn pusting.

For det tilfelle at barnet ditt gulper, kaster opp eller har mye slim i munnen, nesen og svelget, skal du la barnet ligge på siden med hodet litt skrått nedover. Da er det minst risiko for at barnet trekker noe ned i lungene.

Ta gjerne barnet i fanget. Anfallet vil gå over av seg selv. Barnet kjenner ikke ubehag eller smerte under anfallet. Etter anfallet er barnet gjerne trett, og kan sove tungt.

Kan feberkramper være tegn på at noe alvorlig feiler barnet mitt?

Det er svært lite sannsynlig. Som regel er feberkramper et symptom som skyldes en ufarlig infeksjon som derfor ikke trenger noen behandling.

De fleste foreldre blir imidlertid så oppskaket av anfallet og barnets sykdom at det føles naturlig å søke legehjelp. Dette vet helsepersonell, og du vil derfor få hjelp om du henvender deg til din lege eller legevakt. Du vil da få hjelp til å vurdere om det feiler barnet ditt noe alvorlig.

Dersom lege eller legevakt rekker fram før anfallet har gått over, hender det at det blir gitt medisin i form av en sprøyte eller en spesiell klystertube som får anfallet til å slutte. En slik klystertube går det også an å få resept på til å ha hjemme i tilfelle nye anfall. Mange vil føle det som en trygghet, selv om det nok ikke er strengt nødvendig.

Du vil også kunne få råd om å dempe feber med febernedsettende midler. Som nevnt tidligere er det imidlertid ikke mulig å forhindre all feber på en slik måte.

Hvor vanlig er feberkramper?

Vi regner med at cirka fem prosent av alle barn får feberkramper en eller flere ganger i småbarnsalderen.

Mellom en tredel og halvparten av barna som har hatt sitt første anfall vil få flere anfall senere. For resten av barna er det en engangshendelse.

Dersom en eller begge foreldrene eller søsken har hatt feberkramper, er det større risiko for at et barn vil få feberkramper.