Hva er forskjellen på kramper og epilepsi?

Epilepsi er en sykdom hvor en skade eller sykdom i hjernen har ført til en øket tendens til krampeanfall. Noen barn med epilepsi kan ha svært sjeldne anfall med uker, måneder eller år mellom hvert anfall, mens andre kan ha titalls små anfall daglig. Anfallene kan også være av forskjellig type fra store og dramatiske anfall til små anfall med bevisstløshet som omgivelsene nesten ikke merker. Det går an å ha krampeanfall en eller noen få ganger uten at det kan påvises noen skade eller sykdom i hjernen, og da kaller vi det for tilfeldige krampeanfall eller leilighetsanfall og ikke epilepsi eller fallesyke som noen også kaller epilepsi. Dersom krampeanfallet kommer i forbindelse med feber, kalles det gjerne feberkrampe.

Kan hvem som helst få et slikt krampeanfall?

Ethvert menneske kan få krampeanfall dersom det utsettes for påkjenninger eller påvirkninger av bestemte typer. Vi vet at tendensen til å reagere med kramper på forskjellige typer av påvirkninger varierer gjennom livet for det enkelte mennesket, og at barn lettere kan få kramper enn voksne. Derfor kan også et ellers friskt barn reagere med et krampeanfall i en bestemt situasjon uten at det nødvendigvis betyr at det barnet senere i livet vil være plaget av krampeanfall.

Hva kan jeg gjøre dersom barnet mitt får et krampeanfall?

Alle som ikke har stor erfaring blir redde når de opplever et krampeanfall. Når ens eget barn får et krampeanfall blir påkjenningen ekstra stor. Under selve krampeanfallet skal du nesten ikke gjøre noen ting. Det eneste du skal gjøre er å legge barnet i en trygg og god stilling, gjerne i fanget, på siden og gjerne med hodet lavest. Dette er for å forhindre at slim eller eventuelt oppkast trekkes ned i luftrøret. Det er ikke nødvendig å stikke noe inn i munnen for å bite i. Det er heller ikke nødvendig med noen form for gjenopplivningstiltak som for eksempel munn-til-munn pusting. Anfallet er vanligvis over på noen få minutter, men de minuttene vil virke svært lange. Under anfallet kan det godt hende at barnet blir mørkt rød eller blå i ansiktet, og det kan gjerne skumme eller slime fra munn og nese. Barnet vil være bevisstløst og ikke merke noe til selve anfallet, og derfor heller ikke ha noe vondt. Under anfallet kan det veksle mellom stivhet og slapphet og rykninger i kroppen og armer og ben.

Skal jeg virkelig ikke gjøre noe i forhold til alt dette?

Nei, du behøver ikke annet enn å holde barnet i sideleie med hodet lavest. Hovedregelen er nemlig at anfallet vil gå over av seg selv i løpet av få minutter. Vi har heller ingen erfaring for at slike anfall fører til noen skader på barnet. Du trenger derfor ikke frykte senskader på grunn av et slikt anfall.

Hva skal jeg gjøre etter anfallet da?

For det første vil det vel føles nødvendig og naturlig for de fleste å kontakte lege eller legevakt så fort som mulig, og det vil det være riktig å gjøre. Dette er delvis for at foreldrene skal få anledning til å snakke ut om sin redsel og få råd om framtiden, men også for at barnet skal bli undersøkt for å se om det har noen sykdom, f.eks. epilepsi, som har satt i gang anfallet. Etter at anfallet har gått over, vil de fleste barn fortsette i en dyp søvn, ofte uten å ha våknet skikkelig opp først. I denne søvnen kan de være vanskelig å vekke, og kan puste annerledes enn vanlig, eventuelt også snorke selv om de ellers ikke gjør det. Det er ikke nødvendig å forsøke å vekke barnet av denne søvnen som kan vare fra omkring en halv time til et par timer.

Skal ikke barnet inn på sykehus?

Jeg vil ikke si at det alltid er nødvendig, selv om det nok ofte vil være det mest praktiske. Det vil måtte avgjøres av den legen dere kontakter i samråd med dere som foreldre. Etter et slikt krampeanfall vil det imidlertid være riktig å la barnet få en nærmere undersøkelse og oppfølging. Detaljene i dette bør du få av egen lege, fordi forholdene kan variere noe avhengig av hvor du bor.