Et rødt øye med sekret er ofte infisert med en bakterie eller et virus. Infeksjonen går som regel over av seg selv etter hvert uten behandling.

Hvis den skyldes bakterier, kan antibiotiske øyedråper og -salve forkorte infeksjonens varighet med i gjennomsnitt to dager. Er den forårsaket av virus hjelper ikke antibiotika. Da må man vente på at kroppens immunforsvar rydder opp.

Hvordan vet man om en øyekatarr skyldes bakterier eller virus? Forskere har funnet fire kjennetegn som skiller de to typene infeksjon. Hvis den syke er yngre enn seks år, øyet er gjenklistret om morgenen av gult sekret og infeksjon inntreffer i vinterhalvåret, er det 90 prosent sannsynlig at vedkommende har en bakteriell infeksjon og derfor kan ha nytte av antibiotiske øyedråper eller -salve. Dersom man er eldre enn seks år, det er lite eller vandig sekret, øyet ikke er gjenklistret og det er sommer, så er sannsynligheten 90 prosent for at årsaken er et virus. Da blir man vanligvis frisk av seg selv.

Allergi er en annen hyppig årsak til røde øyne. Da blir som regel begge øynene rammet samtidig. Kløe i øynene og nesen samt nysing er også typisk. Allergiske øyekatarr er vanligst om våren og sommeren når ulike tresorter (or, hassel og bjørk), gress eller burot blomstrer. Ved allergisk øyekatarr kan allergimedisin gi god lindring.

Kilde: Archives of Pediatric Adolescent Medicine