Anette hadde lavt stoffskifte og var innom for en rutinekontroll. Etterpå ønsket hun å snakke om sine to sønner.

Pasient De hevder stadig at de føler seg syke, og at de må være hjemme fra skolen.

Lege Men du tror ikke at de er syke?

Pasient Det er vanskelig å si. Vi kan ikke legge oss ned hver gang vi hoster litt eller er snørrete! Jeg synes nesten de må gå på skolen med forkjølelse.

Lege Nei, det er sant. Det er normalt å være litt forkjølet, men det er også grenser for hvor syke de kan være på skolen.

Det kan være vanskelig å avgjøre om et barn som er litt syk kan på skolen eller om det bør være hjemme. Man vet jo ikke hvordan andre egentlig føler seg utover inntrykket man har av vedkommendes allmenntilstand. En måling av temperaturen gir også nyttig informasjon. I tillegg kjenner foreldrene gjerne barna sin væremåte når de blir syke. Legger de seg raskt ned, eller skal det mye til før de søker sengen? Det er også viktig å huske på at noen mennesker faktisk blir sykere enn andre når de rammes av en infeksjon. Vi er alle forskjellige. Det gjelder også våre immunforsvar.

På den annen side påvirker psykologiske forhold hvor syke vi føler oss. Et barns skrubbsår blir ofte glemt når foreldrene sier at det ikke er farlig, eller hvis man avleder barnets oppmerksomhet. For voksne kan en bekreftelse på at et symptom er ufarlig også gjøre at vi føler oss friskere, og blir vi opptatt av noe som vi synes er interessant, godt eller hyggelig avtar gjerne smertene. Troen på at noe hjelper – den såkalte placeboeffekten – skal heller ikke undervurderes. Dersom vi er sikker på at et middel som egentlig er helt uten virkning faktisk virker, vil vi ofte føle oss friskere. Hva vi tenker om et symptom eller en behandling og hvordan vi trives i livet påvirker derved hvor vondt vi har det og hvor syke vi føler oss. Det er viktig og godt å få omsorg når vi trenger det, men sympati og forståelse kan gjøre at vi lettere tolker ulike ubehag som sykdom. Medfølelse og fritak for ulystbetonte oppgaver kan føre til at noen mer eller mindre bevisst velger å være ”pasient”.

Studier tyder på at man gradvis kan tillegge relativt uskyldige symptomer økende vekt. Dette kan blant annet skje hvis foreldrene i en familie er ekstra opptatt av sykdom og helsefarer. Hvis symptomene også blir belønnet med ulike fordeler som for eksempel fri fra skolen, er man i en selvforsterkende situasjon. Barn trenger nærhet og kos når de er syke, men det er viktig å gi barna kjærlighet også når de er friske. Hvis de får lite omsorg når de er i god form, vil de etter hvert lære at de må være syke for å få foreldrenes oppmerksomhet.

Barn generelt kan nok ha nytte av å lære noen regler for hvor syke de skal være for å være hjemme fra skolen og hvilke rutiner som gjelder i en slik situasjon. En del barn får gaver når der syke, eller de har kosedager med kafébesøk sammen med mor eller far. Dette er uhensiktsmessig fordi det blir attraktivt å være syk. En god regel kan være at de ikke får lov til å gå ut og leke og ha det gøy hvis de mener at sykdom hindrer dem fra å gå på skolen. Det kan godt være litt kjedelig å være syk. Da vil barnet selv ønske å bli friskt igjen. Dette regulerer seg vanligvis greit selv, ettersom barna ikke ønsker seg fest og moro når de er ordentlig dårlige. Da foretrekker de å ta det med ro. Når barna føler seg dårlige må de selvsagt få den omsorg og kos de har behov for.

Det er ikke alltid lett å avgjøre om barna er friske nok til å gå på skolen, eller om bør være hjemme. Noen ganger gjør vi som foreldre feil, rett og slett fordi vi ikke kan vite sikkert hvordan barnet egentlig har det. Anette var nok definitivt ikke typen som lærte barna å være syke. Jeg tillot meg derfor å minne om det motsatte, nemlig at syke barn både trenger og fortjener omsorg.

Pasient Ja, ja, ja, jeg er ikke helt hjerteløs heller da. Jeg er nok tøffere mot meg selv enn mot guttene!

Lege Det føler jeg meg trygg på!