Oddgeir kom inn med sønnen sin Aksel på fem år. Oddgeir fortalte at de hadde fått innkallelse fra sykehuset til en MR-undersøkelse av hodet til gutten. Han hadde på øreklokker og lyttet til en Tarzan-historie på sin medbrakte CD-spiller.

Oddgeir fortalte at Aksel fått påvist en godartet svulst i hodet for tre år siden. Operasjonen hadde vært vellykket, og legene ved sykehuset mente at de hadde fått fjernet hele svulsten. Aksel hadde siden blitt fulgt opp med regelmessige kontroller. Faren fortalte at hver kontrollundersøkelse var forbundet med engstelse. Frykten for at sykdommen skulle komme tilbake lå stadig på lur.

Ved en MR-undersøkelse ligger pasienten inni en tunnel for å få tatt bilder av kroppen. Bildene blir skarpest hvis den som blir undersøkt er rolig. Undersøkelsen tar gjerne fra 10 til 45 minutter. Er det behov for kontrastmidler kan dette kreve litt ekstra tid. Aksel hadde ved tidligere kontroller fått narkose. Dette gjøres rutinemessig på sykehus og hadde ikke vært forbundet med noe ubehag eller komplikasjoner for gutten.

Foreldrene hadde nylig blitt kontaktet av personalet ved sykehuset med spørsmål om de trodde at Aksel ville kunne gjennomføre undersøkelsen uten narkose denne gangen. Sykehuspersonalet hadde fortalt at noen barn på hans alder klarer å ligge stille, mens andre barn fortsatt trenger narkose for å få gjort undersøkelsen. Faren spurte hva jeg syntes.

Det er ulike metoder for å få barn til å ligge stille under MR-undersøkelser. Nyfødte og veldig små barn kan noen ganger gis melk og undersøkes mens de sover. Enkelte av de minste trenger litt sovemedisin for å oppnå en tyngre søvn. I tillegg kan det være behov for å feste kroppsdelen som skal undersøkes med myke stropper. Barn fra et år fram mot skolealder trenger gjerne narkose. Noen klarer å ligge stille når de er på Aksels alder.

Det er mye man kan gjøre for at undersøkelsen skal la seg gjennomføre uten narkose. Barna bør være godt informerte og ha tillit til at både sykehuspersonalet og foreldrene er på deres side. Foreldrene bør også fortelle hva som skal skje på forhånd, og gjerne vise barnet bilder av en MR-maskin.

"Det er viktig at den voksne ikke er engstelig selv eller har klaustrofobi. Da vil engstelsen lett smitte over på barnet."

 

Det er viktig å motivere positivt. Man kan for eksempel si at det er ”kult” å være inni et stort fotoapparat og at ingen av de andre i barnehagen får lov. Det kan gjøre situasjonen med attraktiv for barnet. Eller man kan leke at det er et romskip. Barna kan eventuelt loves en ”ligge stille” premie hvis de klarer det. Men det er viktig å ikke gjøre for mye ut av det slik at barnet tror det må klare noe farlig eller negativt for å oppnå premien. Jeg fortalte videre om at noen barn har nytte av å komme inn i MR-rommet på forhånd for å få vite nøyaktig hvordan det ser ut der og hva som skal skje. Jeg tipset også Oddgeir om at Aksel kan øve hjemme på å ligge stille. Det vil gi en pekepinn på om det vil gå bra å droppe narkosen.

Pasient Ja, det har vi faktisk øvd på allerede! Han klarer det en stund, men han har lett for å glemme seg! Tror kanskje ikke han klarte det mer enn i to-tre minutter, sa Oddgeir.

Mens selv undersøkelsen pågår bør en av foreldrene eller en annen person som barnet har tillit være med inn. Hvis ungen kjenner at den voksne holder dem i hånden eller på benet vil det som regel føle seg tryggere inne i undersøkelsestunnelen. Ved mange sykehuset kan barnet få høre på en favoritt-CD med musikk eller eventyr for å korte ned tiden. Større barn kan også få holde en alarmknapp i hånden med avtale om at undersøkelsen blir avbrutt hvis de trykker på knappen. De må likevel være inneforstått med at det er dumt å avbryte, for da tar det lenger tid å bli ferdig.

Lege Ja, hva tror du? Tror du det vil gå dersom dere forbereder ham godt og eventuelt stikker innom laboratoriet på forhånd?

Pasient Tja, jeg vet ikke, det kan hende han lett vil glemme å ligge stille.

Lege Dere kan jo også foreslå at man gjør et forsøk uten narkose og eventuelt kun gi han en beroligende tablett. Hvis det ikke går, kan han få narkose på samme måte som ved de tidligere kontrollene?

Jeg fortalte at undersøkelser i narkose gjøres rutinemessig ved sykehuset. Det er en trygg og gode måte å sikre at undersøkelsen gir skarpe bilder og derved et så sikkert svar som mulig.

Det var viktig å få bekreftet at svulsten var fjernet fullstendig og at det ikke var tegn til tilbakefall. Jeg sa derfor til Oddgeir at jeg syntes de skulle gå hjem og forberede Aksel så godt de kan. Med mindre han og moren var rimelig sikre på at det ville gå bra uten narkose, trodde jeg det vil være mest hensiktsmessig å velge narkose enda en gang og heller vurdere spørsmålet på nytt ved neste kontroll.

Foto: © iStockphoto.com/Trout55