Det antas at hvert tiende barn i høyinntektsland blir mishandlet. Offisiell statistikk anslår en mye lavere prosent. På grunn av store mørketall er det vanskelig å si eksakt hvor mange barn som utsettes for overgrep. Dette kommer frem i artikkelen i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet. Ruth Gilbert og hennes kolleger påpeker at kun en brøkdel av barna får den hjelpen de trenger.

Omfattende studie

Gilberts tall bygger på en tretrinns studie: første og andre del er en samfunnsstudie basert på mishandlede barn som er gamle nok til å selv fortelle om overgrepene, og rapporter fra foreldre. Tredje del av studiet er offisielle statistikker fra barnevernet og politiet. Det understrekes at det er usikkerhet knyttet til tallene fordi det er nærmest umulig å kartlegge et slikt felt helt nøyaktig. Gilbert tror at hyppigheten som frakommer i samfunnsstudiet ligger nærmest sannheten, men også her er det trolig underrapportering. Mest sannsynlig er det flere foreldre som benekter at de mishandler barna sine. Dette gjelder trolig punktene fysisk og seksuell mishandling i stor grad.

Engelsk eksempel

Med utgangspunkt i denne systematiske undersøkelsen, anslår Gilbert at kun 1 av 30 barn som blir fysisk mishandlet av foreldrene sine i England, blir undersøkt av barnevernet. Bare 1 av 250 barn som mishandles fysisk blir fulgt opp i tråd med barnevernets plan. Det er altså et stort sprik mellom tallene som rapporteres av barna og foreldrene, og det offentlige.

Både fysisk og psykisk

Undersøkelsen gjelder som sagt høyinntektsland, og tallene viser at:

- 4-16 prosent blir fysisk mishandlet
- 10 prosent mishandles følelsesmessig eller psykisk
- 1-15 prosent blir forsømt, enten fysisk eller psykisk
- Når det gjelder seksuelle overgrep, ser man en distinkt forskjell mellom jenter og gutter, på henholdsvis 15 og 5 prosent.

Hva gjør mishandlingen med barnet?

Flere undersøkelser viser at barn som utsettes for mishandling og omsorgssvikt, forsinkes i utviklingen av både motorikk, intelligens, følelsesmessig modning og språk. De er ofte ukonsentrerte og går dårlig sammen med jevnaldrede. I flere tilfeller fører mishandlingen til stoffmisbruk (særlig for jenter), fedme og kriminell oppførsel. Det er også holdepunkter for at en stor del av barna får nevrologiske problemer. Skadene etter overgrep kan følge dem resten av livet.

Vanskelig å oppdage

Det kan være vanskelig å se at et barn blir mishandlet. Til og med når barna forteller om overgrepene selv, er det ikke alltid at de blir trodd. De har en annen måte å snakke på enn voksne, og blir ofte avfeid med at de har så ”livlig fantasi” eller at de lyver. Noen anser barn som foreldrenes ”eiendom”, og tenker at de ikke har noe med deres familieforhold å gjøre. Barn er dessuten veldig lojale mot sine foreldre, og i mange tilfeller kjenner de ikke til andre former for oppdragelse enn deres egen.

Barnet har rett på hjelp

Helsepersonell er pliktig til å melde mistenkelige forhold til barnevernet, som da må se nærmere på saken og eventuelt undersøke forholdene som barna lever under. Dersom det er nødvendig kan de iverksette ulike tiltak. Det kan være endringer i barnets hjem, skaffe avlastning til foreldrene, ordne barnehage, andre fritidstilbud eller plassere barnet i fosterhjem eller på institusjon.

Dersom du mistenker at et barn blir mishandlet hjemme, kan du levere en bekymringsmelding til barnevernet. Du kan gjøre det både muntlig og skriftlig, og du kan være anonym. Barnevernet er pliktet til å vurdere alle henvendelser.

Kilde: 1. Gilbert R, Widom CS, Browne K et al. Burden and consequences of child maltreatment in high-income countries. The Lancet 2008; 373: 68-81