Flere eldre vil ikke ha hjelp av barna sine. Grunnen er ofte at de ikke vil være til bry. Eldre mennesker er en utsatt gruppe for depresjon. Dessverre er det en del som ikke vil innse at de er syke, og som heller ikke vil ta i mot hjelp. Mange takker også nei til hjelp fordi de ikke ønsker å belaste sine nærmeste pårørende.

Depresjon eller bare en dårlig dag?

Det er viktig å skille mellom depresjon og vanlig sorg. Alle, også eldre, kan være lei seg, sinte eller stresset til tider – det trenger ikke å bety at de er deprimerte. Men hvis vedkommende mister interessen for ting som tidligere var en kilde til mye glede, matlysten og aktivitetsnivået avtar tydelig eller han eller hun virker irritabel, rastløs, eller likegyldig så kan forklaringen være en depresjon.

Små tap kan ha stor betydning

Å miste førerkortet på sine eldre dager faller mange tungt for hjertet. Eldre har ofte større problemer med å takle slike tap, enn hva yngre mennesker har, gjerne fordi de har lengre historikk knyttet til for eksempel det å kjøre bil.

I stedet for å komme med praktiske løsninger som taxi eller tilbud om skyss, bør du lytte til hva de har å si. Spør hvordan de føler seg, og hva de tenker om det som har skjedd. Å lytte til dem kan være akkurat den støtten og hjelpen de trenger.

Tro ikke alltid på det de sier

Du kan ikke alltid se om en person er deprimert eller ei. Mange eldre nekter for at de er ensomme eller deprimerte, fordi de ikke vil være til bry for familien. Har du mistanke om at noe er galt, kan du blant annet se etter tegn som irritert eller aggressiv oppførsel, rastløshet, økt mengde rot i boligen, avtagende personlig hygiene og dårlige matvaner.

Hvis du er bekymret for den eldres helse, kan du spørre om du kan kontakte fastlegen deres og eventuelt være med til en time. Dersom den eldre motsetter seg dette, kan du pr. brev eller telefon selv dele dine tanker om den eldres helsesituasjon med vedkommende lege. Legen kan av hensyn til taushetsplikten ikke innformere deg om pasientens helse, men kan ta til seg de opplysningene du frambringer og på bakgrunn av dem eventuelt avlegge den eldre et hjemmebesøk.

Depresjon er ikke latskap

Husk at depresjon er en sykdom, ikke latskap. Å be dem om å ta seg sammen og komme seg ut, hjelper ikke. Det gir bare dårlig samvittighet. Fysisk aktivitet og frisk luft er likevel ofte gode tiltak som letter både sinnsstemningen og bedrer søvnkvaliteten. Hvis du har mulighet til det, kan felles spaserturer være fin hjelp. Da får dere også tid til å utveksle noen tanker.

La dem få gjøre det de kan

Selv om det er godt ment, bør du ikke hjelpe de eldre med absolutt alt. Ikke gjør ting som de fortsatt klarer greitt selv. Det vil kun styrke deres følelse av å være verdiløs og skrøpelig. Hjelp dem heller med å ”bryte opp” oppgavene deres i mindre deler, og ros dem for det de gjør.

Kilde: ”7 ways to support and care for depressed elder”, Health.com, 8. April 2008