Myten om at enebarn er mer egoistiske enn barn med søsken, blir utfordret i en ny studie. Har du hørt folk omtale enebarn som mer egoistiske og selvopptatte, eller mer ensomme enn andre barn? Eller har du selv tenkt ”typisk enebarn”, når de har oppført seg på en bestemt måte?

At fordommer mot enebarn eksisterer, trenger vi ikke forskere til å fastlå. Men det var nettopp disse mytene en gruppe psykologer tok utgangspunkt i, da de ville undersøke om barn som vokser opp uten søsken er annerledes enn de som har delt foreldrenes oppmerksomhet med andre.

Testhistorie med og uten søsken

I et eksperiment ba forskerne 200 studenter om å forestille seg hvilken personlighet en anonym person (NN) hadde. De fikk høre en liten historie om NN, som i vage trekk beskrev noen sider ved personens oppvekst og studietid.

Denne historien kom i to utgaver som var nesten helt like; den eneste forskjellen var at NN i den ene historien hadde to søsken, men var enebarn i den andre.

Når studentene så skulle gi NN karakterer på 30 personlighetstrekk, ble hele 23 av disse vektet annerledes når man så for seg at NN var enebarn. Folk tilla rett og slett enebarna mer selvopptatte, egoistiske og ensomme sider.

Fikk vurdere egne personlighetstrekk

Med en så entydig respons på undersøkelsen, var neste skritt å teste om enebarn faktisk har felles personligheststrekk, som for eksempel egoisme, sammenlignet med de med søsken.

725 unge voksne ble bedt om å fylle ut det samme skjemaet for 30 personlighetstrekk, men denne gangen skulle de vurdere seg selv.

Av de 725 hadde 81 vokst opp som enebarn.

Resultatet av selv-bedømmingen til de 81 enebarna viste at de i gjennomsnitt ikke var annerledes enn de andre på noen av de 30 personlighetstrekkene.

De estiske forskeren konkluderte derfor med at fordommene er nettopp det: En ”forhåndsdom” hvor vi antar noe om mennesker vi ikke kjenner godt nok.

Selv om den vitenskapelige kvaliteten av forsøket nok kan diskuteres, er det verdt å merke seg makten våre forutinntatte oppfatninger av folk har.

De fleste av oss har enkelte fordommer mot andre. I utgangspunktet fungerer de som en praktisk måte å organisere vår forståelse av verden på, men det betyr ikke at de ikke bør utfordres igjen og igjen.

Kilde:
”Accuracy of only children stereotype” Journal of Research in Personality (2008) 42, 1047-1052 og Videnskab.dk.