Tenåringsårene fører med seg mange prøvelser, både for ungdommen og foreldrene – og omgivelsene generelt. Her er noen tips til hvordan man kan takle noen vanlige utfordringer når man har en tenåring i hus.

HOLDNINGER MOT DEG

Elsk/hat? Nebbete bemerkninger, spydige kommentarer, himling med øynene? Dette er velkjent for de fleste tenåringsforeldre. Denne typen oppførsel er verken mer eller mindre en trass, velkjent fra den gang poden var 2 år gammel. Ungdommen skal nå løsrive seg fra foreldrene og bli voksen, og det er en smertefull prosess for alle involverte. Selv om det kan være fristende å ta igjen når ungdommen er frekk, er det best å beholde roen og ikke vise at du blir provosert. Samtidig er det viktig å signalisere at du ikke godtar den type oppførsel.

LEKSER

Ungdommen bør nå ha gode rutiner for lekselesing, og kan ta ansvar for dette selv. Likevel er det viktig at du som forelder fortsetter å ta del i barnets skolehverdag og hjemmearbeid uten at han føler at du henger over skulderen hans for å kontrollere hva han gjør. Tilby deg å hjelpe til med leksene og pugge til prøver, og snakk med barnet om fagene. Er det noe han synes er spesielt vanskelig eller morsomt?

PORTFORBUD

Når bør barnet skal være inne om kveldene? For det første er det viktig at du ikke er urimelig og at barnet ditt er den eneste som må gå hjem mens alle vennene hans får lov til å være lenger ute. Snakk med foreldrene til kameratene hans og bli enige med dem om et tidspunkt dere synes barna deres skal være inne.

Dersom barnet ditt likevel stadig trosser fristen, er det viktig at du setter ned foten. Det er din jobb å markere hvor grensen går, selv om du kanskje må gjøre det hver bidige kveld. Hvis barnet ditt ikke takler ansvaret med å holde tiden, er det på sin plass å fysisk hente ham hjem – forutsett at du vet hvor han befinner seg, naturligvis.

”DÅRLIGE” VENNER

Hva kan du gjøre når barnet ditt er venner med barn du ikke liker og som du mener har dårlig innflytelse på ditt barn?

Finn først ut hva det er du ikke liker. Klesstil, musikksmak, hårfrisyre, piercinger – dette er uviktige ting. Tenåringer vil eksperimentere med utseendet sitt, det er et ledd i det å finne ut hvem de er. Ikke kritiser eller døm barnet ditt når han tester ut nye stiler, men berøm ham heller for å være åpen.

Dersom du mistenker at barnet ditt henger sammen med ungdommer som skulker skolen eller eksperimenterer med alkohol eller narkotika, er det en annen sak. Dersom det ikke fungerer å snakke med barnet ditt, bør du ta kontakt med skolen angående eventuell skulking og med fagpersoner angående dine mistanker om alkohol- eller narkotikabruk.

RØYK, ALKOHOL OG NARKOTIKA

Barn tar i stor grad med holdninger til rusmidler hjemmefra. At foreldrene har et sunt forhold til alkohol, enten de er avholds eller moderate, er viktig for hva barnet anser som akseptabel drikkekultur. Barn av ikke-røykende foreldre er mindre troende til å begynne å røyke enn de som kommer fra røykehjem.

Det er sannsynlig at barnet ditt vil eksperimentere med alkohol og bli beruset på et eller annet tidspunkt. Forskning viser at barn som får med seg alkohol hjemmefra drikker mer enn de som ikke får det. At barnet kun vil drikke det foreldrene gir dem, stemmer ikke. Denne alkoholen kommer i de aller fleste tilfeller i tillegg til drikke de får tak i på annet vis.

Av narkotiske stoffer blant ungdom, er hasj det aller vanligste. Hasj har en særegen, søtladen lukt, og røykes enten i rullesigaretter eller i vannpipe. Vanlige tegn på at noen røyker hasj, er generell sløvhet og røde øyne. Dersom ungdommen din stadig mangler penger, eller plutselig får høyere pengeforbruk, kan dette også tyde på at de blir brukt til narkotika.

Dersom du oppdager at barnet ditt eksperimenterer med narkotika, bør du være rask til å slå ned på det. Forklar barnet faren ved å bli avhengig av rusmidler, beslaglegg eventuelt utstyr eller stoff du måtte finne, og begrens om mulig lommepengene. Snakk med fagfolk.

SEX

Du kan ikke hindre barnet ditt i å ha sex, men du kan sørge for at han eller hun er tilstrekkelig informert om grensesetting, prevensjon og rettigheter til egen kropp.

Kilder:
professorshouse.com
webmd.com
famlab.no