En eller annen gang vil barnet ditt oppleve at et kjært familiemedlem blir sykt og dør. Hvordan kan vi voksne hjelpe barnet å bearbeide sorgfølelser?

IKKE BESKYTT BARNET

Det kan være fristende å beskytte barnet mot det som skjer, enten ved å servere barnet hvite løgner om alvorligheten av mamma eller pappas sykdom, eller ved å sende barnet bort slik at det skal slippe å forholde seg til situasjonen. Det kan gjøre mer skade enn gagn. Barn forstår godt når voksne lyver for dem og når de blir holdt utenfor, og kan bli utrygge og usikre på de voksne dersom de ikke holdes informert om det som skjer.

Barnet må få lov til å ta ting i sitt eget tempo. Ikke tving barnet til verken samtaler eller samvær med den syke dersom barnet ikke vil. Dersom barnet føler seg trygg i situasjonen, vil det lettere komme til deg med spørsmålene og reaksjonene sine. Når det gjør det, pass på at du er sannferdig. Ikke pakk informasjonen inn i metaforer, barnet tåler å høre sannheten. Et barns fantasi kan være mange ganger verre enn virkeligheten, så forklar situasjonen så nøkternt og riktig som mulig, uten å male det ut med skremmende og unødvendige detaljer.

La barnet få beholde sin hverdag så langt det er mulig. Barnehage/skole, fritidsaktiviteter og andre hverdagslige rutiner og gjøremål hjelper til å skape en trygg og stabil ramme rundt det som skjer.

LA BARNET TILBRINGE TID MED DEN SYKE

Det blir lettere for barnet å forstå og takle situasjonen når det selv får lov til å delta og se hva som skjer. Derfor er det viktig å la barnet få tilbringe tid med den syke og følge utviklingen. Forsøk å skape gode minner – det kan være godt å ha når den syke har avgått med døden.

Når det går mot slutten for vedkommende, er det fint for barnet å få muligheten til å si farvel. Barns forestilling om det å dø kan være forferdelig dramatisk og skremmende, så en rolig avskjedsstund kan hjelpe barnet å akseptere at den syke nå skal sovne inn.

I begravelsen kan det også være godt for barn å se den døde i kisten. La barnet delta i begravelsen og gi det oppgaver slik at det føler seg inkludert. Igjen er det viktig å la barnet bestemme hvor mye det vil ta del i forløpet hele veien.

SORGREAKSJONER

Noen barn blir svært utagerende og reagerer med sinne, sjokk, gråt og fortvilelse på at den døde er borte. Andre barn trekker seg inn i seg selv og blir stille og grublende. Det er ofte lettere å forholde seg til barn som tydelig viser følelsene sine, og gi dem den oppmerksomheten de trenger, men det er viktig ikke å glemme de barna som reagerer med å lukke seg inne – de trenger vel så mye oppmerksomhet og forståelse som de utagerende barna.

Det er også vanlig at barn i ettertid blir redde for sykdom og død.

Dersom barnets oppførsel endres dramatisk, bør man være på vakt. Barn som sliter med vonde tanker og ikke vet hvordan de skal dele dem, kan skjule sorgen fra omsorgspersonene sine og vende sorgen innover. Vær spesielt oppmerksom hvis barnet begynner å isolere seg eller skulke skolen, får adferdsproblemer, eller blir overdrevent engstelig. Da kan det være nyttig å snakke med barnets lege eller skolepsykologen for å hjelpe barnet med å sette ord på følelsene sine og bearbeide sorgen.

2-4 ÅR

Forstår ikke konseptet med død. Tror gjerne at egne handlinger har ført til at den avdøde er borte, kan få skyldfølelse. Stiller konkrete og direkte spørsmål, som kan være vanskelige for de voksne å svare på. Snakker mye om den avdøde.

5-9 ÅR

Forstår konseptet med død, og grubler over hvordan det er å være død. Har problemer med å skille fantasi og virkelighet, og kan tro at den avdøde er et forferdelig spøkelse, spesielt dersom han/hun ikke har fått se den døde.

10-11 ÅR

Forstår det abstrakte ved død, og kan selv få stor dødsangst, særlig ved leggetid.

12-13 ÅR

Kan ofte fortrenge angst eller redsel i forbindelse med død.

14-18 ÅR

Pubertet, vanskelig tid med løsrivelse. Tidligere konflikter med forelderen kan føre til sterk skyldfølelse hos barnet. Barnet kan reagere med sinne og føle seg sviktet og ensom. Konsentrasjonsevnen kan påvirkes og gi utfall på skoleresultater, som igjen kan påvirke selvfølelsen i negativ retning. Føler ansvar for den gjenværende forelderen. Tanker om selvmord og gjenforening med den døde er vanlig. Det er viktig å gi barnet aksept for tankene og forståelse for at det er helt normalt å tenke slik.