Favorisering av et av barna i søskenflokken er antakeligvis et av de mest tabubelagte emnene blant foreldre.

Det er naturlig og menneskelig å føle en nærere tilknytning til et av barna sine, og at så lenge man er bevisst preferansene sine i barneoppdragelsen, er det lite sannsynlig at det vil få store konsekvenser for barnas utvikling.

VANLIG Å FAVORISERE ET BARN

En engelsk undersøkelse fra 2008 viser at en av seks mødre favoriserer et barn over de andre i søskenflokken. Funnet blir støttet av annen forskning som også viser at favorisering er vanlig i familier. Favorittbarnet er som regel eldst eller yngst i søskenflokken. Det er sjelden at det midterste barnet er best likt.

HVORFOR FORETREKKER MAN ET BARN FREMFOR ET ANNET?

Det kan være mange grunner til at et barn blir favoritten. Ofte er det slik at eldstemann blir foretrukket nettopp fordi han eller hun kom først og er mamma og pappas ”første kjærlighet”. Eldstemann er også barnet man kjenner og forstår best, og det kan føles enklere å takle dette barnet enn den nye og ukjente babyen.

Yngstemann favoriseres ofte fordi hun er minst og søtest, og den av barna som er mest avhengig av mamma og pappa. Ofte får hun lov til mer enn sine eldre søsken, og slipper unna med flere rampestreker. Yngre barn får som regel en noe mer løssluppen oppdragelse både fordi foreldrene har hatt trening med flere barn før dem, men også fordi foreldrene har flere barn å ta hensyn til og derfor ikke makter å gjennomføre en like streng oppdragelse som de kanskje gjorde med eldstemann.

Dersom det er et barn i søskenflokken som skiller seg ut, for eksempel på grunn av kjønn (den eneste gutten eller jenta), spesielle behov (sykdom, handikap) eller fordi de har et talent (absolutt gehør, kunstnerisk evne, forståelse for tall), får disse barna få mer oppmerksomhet enn sine søsken.

Den av barna som er mest lik mamma eller pappa i utseende, interesser, gemytt og meninger er også enklere for mamma eller pappa å relatere til og forstå, og vil ofte få en særegen posisjon blant søsknene.

FAVORISERING GÅR BEGGE VEIER

Også barn favoriserer. De fleste foreldre har nok opplevd at poden i perioder bare vil ha mamma eller pappa. En slik heftig favorisering er som regel kortvarig, men det kan føles sårt for den forelderen som ikke er foretrukket mens det står på. På lengre sikt kan barnet bli pappajente eller mammagutt – ofte rett og slett fordi barnet har bedre kontakt med den ene av foreldrene.

KAN ØDELEGGE SØSKENFORHOLDET

Konsekvent og langvarig favorisering av et barn kan skade søskenforholdet og gi det nedprioriterte barnet et dårlig selvbilde. På den annen side kan det favoriserte barnet også få et skjevt selvbilde ved alltid å ha vært det foretrukne barnet, og kanskje er vant til å få mer enn sin del av ros og oppmerksomhet. Bitterhet knyttet til minner om favorisering og urettferdig behandling gjennom barndommen kan påvirke søskenforholdet på en negativ måte og føre til et anstrengt forhold mellom søsken – og foreldre og barn – også i voksen alder.

SKAL MYE TIL FØR DET BLIR SKADELIG

Favorisering er menneskelig, og de fleste foreldre vil føle seg nærmere knyttet til et av barna sine – om ikke permanent, så i enkelte perioder eller aldre. Det er for eksempel vanlig å ha bedre kontakt med fireåringen sin enn med ettåringen, ettersom det er lettere å kommunisere med en fireåring. Dersom man lar favoriseringen ta overhånd, kan det ha permanente konsekvenser for barnet. Likevel klarer de aller fleste foreldre å fordele oppmerksomheten såpass godt mellom barna at det sjelden får slike langtidsvirkninger. - Det er klart det kan være vanskelig å føle at man ikke blir sett, men det skal være en radikal overseelse for at barnet skal få varige mén, sier psykolog Øyvind Eikrem til nettstedet klikk.no.

POSITIV FORSKJELLSBEHANDLING

Det bør ikke være noe mål i seg selv å behandle barna helt likt. Alle mennesker, voksne som barn, er forskjellige, og det er viktig å se barna som individer med ulike interesser og behov, og tilpasse seg dette i tilnærmingen til barna, sier ekspertene. Foreldre bør kjenne sine barns styrker og svakheter godt nok til å kunne skreddersy oppdragelsen til hvert barn og hjelpe til med å utvikle barnets sterke og positive sider – og forbedre de sidene som ikke er like positive.

Kilder:
Klikk.no
Dinside.no
Independent.ie
Ezinearticles.com