Å velge navn til avkommet er ingen lett oppgave. Man skal ta hensyn til eventuelt uheldige tolkninger av navnet, hva man selv synes lyder pent, oppkallinger, tradisjon, venners navnevalg til sine barn, etc.

En svensk doktorgrad viser at foreldre også vektlegger om barnas navn kan sette dem selv i et ønsket lys.

NILS ELLER NEO?

Det er Emilia Aldrin ved Institutionen för nordiska språk på Uppsala Universitet som har gjennomført spørreundersøkelsen. Hun spurte 600 nybakte foreldre i Göteborg om hvilke navn de hadde valgt til sine babyer. Hun gjennomførte også 20 dybdeintervjuer om navnevalgene.

Aldrin fant ut av foreldrene brukte navnvalget for å tegne et bilde av seg selv. Ved å velge ulike stavemåter, navneforbilder og å snakke om navnvalget, skaper de en identitet for seg selv gjennom navnet de gir barnet.

HVEM VELGER HVA?

I pressemeldingen fra den svenske forskningsnettsiden www.forskning.se står det at sosiale faktorer har betydning for navnevalget. Eldre, høyt utdannede foreldre som bor i villa vil typisk velge mer konservative navn til barna sine. Yngre foreldre, foreldre med kortere formell utdanning og foreldre som bor i leilighet tillater seg å være mer kreative i navnvalget.

Gutteforeldre velger gjerne utenlandske navn eller navn som er i slekten, mens jenteforeldre oftere velger svenske navn og navn som oppfattes som estetisk tiltalende.

NAVN=IDENTITET

Estetikk, sosiale standpunkter, foreldrenes identitet og holdninger, omgivelser (hva skal barnet bli/hvor skal han/hun bo) er faktorer som ligger til grunn for navnene som foreldrene velger til barna sine.

- Samme navn kan velges av forskjellige grunner av forskjellige foreldre, sier forskeren.

Navnevalget sier noe om hvem barnets foreldre er, og hvilken fremtid de ser for seg for barnet.

Men det er ikke bare foreldrenes identitet som skal speiles i barnets navn. Også barnets identitet formes av navnet, ettersom omgivelsene vil trekke konklusjoner om barnet basert på navnet. En Emilie Aleksandra vil møte andre fordommer enn Grete. Andre ting vil forventes av Olav enn av Remi.

TO NAVN

Mange norske foreldre omgår navnproblematikken noe ved å velge å gi barna flere navn. Slik kan foreldrene både gi rom for oppkalling, samtidig som barnet får frihet til selv å velge hvilket navn de ønsker å bruke når de blir eldre, sier Botov Helleland, navneforsker ved Institutt for Lingvistikk og skandinaviske studier ved Universitetet i Oslo til www.forskning.no.

Helleland tror også at ubevisste ønsker legger føringer for hvilke navn foreldrene foretrekker, og trekker frem Emil og Ida fra Astrid Lindgrens bøker. som eksempler.

- Når foreldre velger disse navnene, kan det være at de har et forhold til denne litteraturen, og navnene uttrykker den positive atmosfæren fra bøkene.

TRENDER OG ENDRINGER

Navnetrendene er i stadig utvikling, og påvirkes av mange faktorer, blant annet religion, statsmakt og kultur.

Selv om trendene er internasjonale, er foreldre med ikke-vestlig bakgrunn mer tro til egen tradisjon selv om de ofte velger å tilpasse barnas navn til en vestlig form.

Oppkalling er ikke lenger like vanlig, og det er stadig vanligere med internasjonale navn, eller i det minste navn som kan fungere i andre land – spesielt i engelsktalende land. Simen, Odd og Randi er navn som stadig kommer opp som mindre vellykkede i engelsk sammenheng. Bjørn, Tor og Frøya er eksempler på norske navn som vil skille seg ut, men likevel kan fungere i engelsktalende land, fordi de oppleves som eksotiske.

GRØNN NAVNETREND

I tråd med økende miljøbevissthet i samfunnet generelt øker trenden med ”grønne” navn. I USA har slike navn fått fotfeste for lenge siden, men også i Norge har vi lang tradisjon for ”naturnavn”. Bjørn, Ask, Birk, May, Stein, Storm, August, Siv, Gro, Varg, Falk, Olivia, Iris, Kamille og Timian er noen eksempler på navn som er mer eller mindre vanlige i norske skoler og barnehager.

Kilder:
Forskning.no
Forskning.se
Mammanett.no
Skattetaten.no
Lovdata.no
Babyhold.com