Omlag 25.000 eldre kvinner og menn i Norge blir utsatt for overgrep.
Med overgrep menes:
- trusler
- utskjelling
- respektløs behandling
- omsorgssvikt
- fysisk vold
- seksuelle overgrep
- økonomisk utnyttelse
- andre krenkelser
Overgriperen er oftest:
- en ektefelle
- et barn
- barnebarn
- en annen slektning som står den eldre nær
Overgrepene er som regel en følge av:
- konflikter i et parforhold
- en psykisk lidelse
- rusproblemer
- aldersdemens
- krevende omsorg for et kronisk sykt menneske
Når overgrepet blir utført av en ansatt i institusjon eller i hjemmetjenesten har det ofte sammenheng med underbemanning.
Det er uvanlig at eldre blir overfalt på gaten og av fremmede selv om det er disse hendelsene som får mest oppmerksomhet i media.
Den som blir utsatt for overgrep skammer seg ofte over det som har skjedd. De sier derfor ikke alltid fra om hva som har hendt, men for å få til en endring må man gjøre det. Man kan betro seg til et familiemedlem, venn, nabo eller annet menneske som man stoler på.
Alternativer er:
- fastlegen
- en hjemmesykepleier eller hjemmehjelper
- sosialtjenesten
- et av landets krisesentre
- den telefoniske rådgivningstjenesten Kirkens SOS
- politiet
Man kan også ringe til kommunens administrasjon for å få vite hvor man kan henvende seg.
I Oslo, Bærum, Trondheim og Bergen har man et tilbud til personer bosatt disse stedene. Tjenesten heter Vern for eldre. Den er gratis, og man kan være anonym. Her får man hjelp til å finne ut av hvordan den vanskelige situasjonen kan løses.
