Krangling med tenåringen er vanskelig å unngå, men noen tips kan gjøre det lettere.

Du kjenner deg kanskje igjen i følgende eksempel.

Nok en gang har 16-åringen kommet 30 minutter etter avtalt tid på fredagskvelden. Han har, etter egen oppfatning, gode unnskyldninger.

Du er kanskje fremdeles litt redd og sint etter å ha sett på klokken den siste halvtimen.

Dere begynner å diskutere med en gang han er innenfor døren.

Diskusjonen blir høylydt...

Med tenåringer i huset er det nødt til å bli diskusjoner i forhold til de grensene du setter. Diskusjonene har ofte en tendens til å bli lite konstruktive. Dere lar dere begge rive med av opprørte følelser og situasjonen ender i høylydt krangling. Til slutt står dere der og hakker på hverandre. Resultatet blir bare at dere begge bare blir mer sinte. Alt blir ganske enkelt verre og det kommer overhode ikke noe godt ut av den åpenlyse krangelen i gangen noen minutter over midnatt fredag kveld.

Det trenger ikke bare handle om innetider fredag kveld. Det kan like gjerne dreie seg om det er lov til å ha en softgun eller om poden skal få scooter eller...

Listene i de ulike familiene er lange. Kranglene blir dessverre også det.

Unngå å krangle når du er sint

Vi som har arbeidet med ungdom som systematisk motsetter seg voksnes regler har erfart at det er svært lett å ”miste hodet” når man står ansikt til ansikt i en verbal konfrontasjon. Vi voksne ender ofte med å snakke til tenåringen slik han eller hun gjør til oss. Det kan fort bli en ganske ”primitiv” diskusjon.

Det er nok vanskelig å finne noen tenåringsforeldre som med hånden på hjertet kan si at de ikke har gjort denne feilen. Man er ikke alltid opplagt og uthvilt nok til å klare å innta en rolig og avbalansert voksenrolle. Ikke føl deg som en dårlig mor eller far selv om dette skjer jevnlig. Diskusjonene med tenåringene skal komme ofte. De er en krevende del av en naturlig løsrivningsprosess.

Klarer du å begrense antallet ganger du blir ”primitiv” i din måte å argumentere på, så har du større sjanser for at tenåringen ved en senere anledning hører på og dermed følger de grensene du setter.

Noen tips

- Forsøk ikke å bli revet med og bli sint. Hvis du gjør det, så prøv lære av dine feil. Prøv å finne ut hvorfor du reagerte som du gjorde. Kanskje du på den måten kan unngå det neste gang du er i samme situasjon.

- Det er ikke avgjørende å ha det siste ordet. Det er lite fruktbart å rope etter teåringen som går sin vei. Den med det siste ordet trenger ikke være den som ”vinner” diskusjonen.

- Klarer du ikke beherske deg, og merker at du bare blir enda sintere av å stå der, så gå vekk fra situasjonen. Si: ”Dette snakker vi mer om når vi har roet oss ned.” eller ”Dette snakker vi mer om i morgen”. Da vil tenåringen være bedre i stand til å forstå dine reaksjoner.

- Unngå å komme med nye regler overfor tenåringen i kampens hete. Dette er ofte lite gjennomtenkte grenser som blir lansert når du er i affekt, og som du sannsynligvis ikke klarer å overholde.

- Unngå å fortelle hva du tror tenåringen tenker og føler. Det er kanskje feil og vil bare provosere. Det er bedre at du, når du er i en overopphetet diskusjon, beskriver dine egne følelser. Si for eksempel: ”Nå er jeg så sint og redd at...”. Forsøk å være ærlig overfor deg selv og tenåringen når du gjør dette.

Del dine erfaringer

Det er uten tvil lettere å skrive ned de overstående rådene enn å gjennomføre dem. Problemet er at det ikke alltid er så lett å holde hodet kaldt når følelsene tar overhånd. Husk da at dette har foreldre slitt med til alle tider.

Snakk med tenåringsforeldre som du kjenner. Del dine erfaringer med dem. Du vil garantert få høre at du ikke er den eneste som diskuterer med tenåringen på en lite konstruktiv måte