Menn har kanskje mest makt på jobben, men hjemme er det virkelig kona som er ”sjefen”.

Det viser en undersøkelse ved Iowa State University i USA.

Forskerne studerte 72 ektepar og fant at den som både dominerte mest og hadde den mest dominerende i oppførselen i forholdet var kona.

Vinner oftest diskusjoner

Hver ektefelle fylte ut et eget spørreskjema hvor de måtte vurdere om de trivdes i forholdet og med måten avgjørelser i ekteskapet ble tatt.

De skulle også nevne ti ulike diskusjonstemaer og rangere hvor disse temaene etter hvor viktige de var for dem.

Parene ble så brakt sammen og bedt om å diskutere hvert av de totalt tjue temaene i ti minutter. Disse diskusjonene ble tatt opp på film og gjennomført uten innblanding fra forskerne.

Etter meningsutvekslingene ble parene skilt igjen og forskerne gikk gjennom videoopptakene av diskusjonene.

Resultatene viser at kvinnene var tydelig mer dominerende i sin oppførsel.

Sammenlignet med sine ektemenn fikk de langt oftere motparten til å gi seg eller å bli enige i sine synspunkter. Dette klarte kvinnene selv om temaet ikke var deres eget eller var mindre viktig for dem.

Diskusjonene ble ikke vunnet fordi kvinnene snakket mer enn mennene. Opptakene viser nemlig at kvinnene var flinkere til å ”lokke” ut ønskede reaksjoner fra sine ektefeller. Resultatet ble enten at mannen ga opp diskusjonen eller at han til slutt sa seg enig i sin kones uttalelser.

Har mest makt

Undersøkelsen antyder at ekteskapet er et område hvor kvinner utøver makt. De tar mer ansvar og er sterkere i forholdene enn menn.

Forskerne tror dette kan ha en sammenheng med at konene ofte tar på seg rollen som forholdets ”oppsynsmann”. Hun ser til at forholdet fungerer, at alt som skal gjøres blir gjort og at alle er tilfredse.

Dette gir dermed et naturlig utslag i kvinner som bestemmer mest i forholdet og har en dominerende oppførsel.

Tidligere undersøkelser har vist at ekteskap hvor mennene er villige til å tolerere koner med stor innflytelse på forholdet er de mest vellykkede.

I gjennomsnitt var forsøkspersonene i en alder av 33 år og hadde vært gift i sju. Alle parene som deltok i undersøkelsen mente at de var i forholdsvis lykkelige ekteskap og ingen gikk gjennom noen form for terapi under studieperioden.

Kilde: Journal of Counseling Psychology 2007