En av de negative konsekvenser vi har sett ved den store mediaomtalen som seksuelle overgrep mot barn har fått, er at noen har blitt redde for at det de gjør med barna sine er incest.

Vi har opplevd at besteforeldre ikke tør ta med seg barnebarna på hytta eller at fedrene ikke tør bade nakne i badekaret eller på annen måte tør være nakne med barna sine mer. Dette er sørgelig. Så lenge barna ikke utnyttes seksuelt, er nær kroppskontakt noe av det beste man kan gi.

Det er et par ting det er viktig å være klar over: Det er normalt for en mann å få ereksjon når han har en god følelse i kroppen sin. Det bør på mange måter være en god følelse for en mann å ha barnet sitt på fanget. Det er imidlertid ikke slik at man får ereksjon hver gang det skjer, men om det skulle skje behøver det ikke være noe galt i det. Det samme gjelder om man bader i badekar eller holder på med andre ting. Det er ikke det å få ereksjon som er et tegn på et seksuelt overgrep. Det er når man utnytter ereksjonen og følelsen av lyst på sex, at man passerer det som er grensen for et overgrep og ikke. Noen sier det slik at forskjellen på en overgriper og en som ikke er det er at overgriperen trykker barnet tettere inntil seg når han kjenner ereksjonen, mens de andre dytter barnet noe mere fra seg. Innerst inne tror jeg ikke folk har noe problem med å skille på hva som er misbruk og hva som ikke er det. Det man imidlertid kan oppleve som et problem er om andre tror det man gjør er misbruk. Dette har da også medført at noen ikke tør stryke på hodet eller kose med barna sine mens andre ser på og det har også medført at man ikke vil gi barna sine et kyss på kinnet eller en hadekos i barnehagen fordi man er redd for hvilke konsekvenser det kan få. Det er svært trist når slike bekymringer og tanker oppstår og vi må som voksne og ansvarlige mennesker være påpasselig med at vi ikke gjør barna våre en så stor bjørnetjeneste at vi fratar dem muligheten til å bli kost med i fremtiden.