Astrid og jeg hadde pratet sammen mange ganger tidligere. Jeg visste derfor ganske mye om hennes liv. Hun var stolt over sine fire barn og elleve barnebarn.

Pasient: Men på søndag ble jeg skuffet over noen av dem, ja, det må jeg si.

Lege: Hva skjedde?

Pasient: Jo, jeg har i økende grad følt at de snakker litt over hodet på meg. Det er ikke det at jeg ikke kan følge samtalen, men de rett og slett henvender seg sjeldnere til meg når vi er sammen. De snakker mer med hverandre og tror visstnok at jeg ikke henger med lenger.

Lege: Nei, de tenker sikkert ikke det. Du følger jo så godt med!

Pasient: Jo, jeg har nok dessverre rett. Jeg prøvde å spørre litt om internett og sånt, og om barnebarnet mitt kunne lære meg å sende sms.

Lege: Det er jo flott å kunne.

Pasient: Ja, men det er dette jeg ble skuffet over! Da svarte nemlig svigersønnen min at det var bare tull. Han mente jeg kunne da fortsette å ringe som jeg hadde gjort i 70 år! Han sa at jeg ikke burde streve med å lære sms, og at de gamle venninnene mine helt sikkert heller ikke gikk rundt og sms-et de heller! Og pc, det burde jeg i hvert fall ikke tenke på! Og vet du, da lo de nesten alle sammen. Jeg ble veldig lei meg og sa ikke stort mer den middagen.

Jeg sa at jeg mente svigersønnen hadde opptrådt ubetenksomt, og at Astrid selvsagt burde lære seg å sende og motta sms-meldinger. Hun ville ha stor glede av å kommunisere med noen av barnebarna som hun var spesielt tett knyttet til. Jeg sa at jeg var sikker på at hun kunne lære seg å bruke mobiltelefonens sms-funksjoner i løpet av en halvtimes tid.

Flere ganger har eldre pasienter fortalt meg at de ikke føler seg inkludert i samtaler. Det oppleves spesielt trist å bli behandlet slik fra sine egne barn og barnebarn. Astrid syntes hun hadde slitt og stått på for familien hele livet, og at hun hadde vært nær de fleste barnebarna i deres oppvekst. Det føltes derfor utakknemlig å bli behandlet slik.

Jeg sa at alle mobiltelefonfunksjonene og pc-mulighetene som de unge snakket om i dag ikke er mer kompliserte enn ting hun selv har mestret og ordnet opp i tidligere.

Lege: Poenget er bare at de kan en mengde ord og begreper som du ikke har lært deg, og som derfor virker imponerende, men ikke la deg lure! De kan ikke mer enn hva du kan. De kan bare litt andre ting.

Jeg foreslo for henne å melde seg på et pc-kurs for eldre hvis hun hadde lyst lære mer. Det er mange fine kurs. Astrid har dessuten et barnebarn på 14 år som er svært datakyndig. Hun kan hjelpe til dersom det blir noen problemer med pc-en. Jeg minnet om at det heller ikke noen skam å si at man ikke er interessert, og at en velger å bruke tiden sin på annet.