Lars hilste vennlig men med mindre gnist og livsmot enn han pleier. Han satte seg ned og støttet seg med hendene på lårene.

- Jeg ser at du er sliten.

- Det har toppet seg nå. Det må jeg innrømme.

- Hvordan har du hatt det i høst?

- Det vanlige arbeidet mitt har føltes kjedelig og meningsløst, og jeg har kjent meg usikker på framtiden. Egentlig er det ingen grunn til at jeg skal tenke det, for jobben min er trygg. Jeg har uansett syntes det har vært et ork å gå i gang med mine daglige oppgaver.

- Hva tenker du om det?

- Jeg fyller rundt år snart og har lurt på om det er en sammenheng. Da jeg var yngre var leveutsiktene ubegrenset. Slik er det ikke lenger. Jeg innser jo at jeg ikke kommer til å leve evig, og at en dag skal barna leve videre uten meg. Det får meg til å tenke på om jeg er en god far og ektemann. Sjansen til å være det kommer jo ikke tilbake.

- Jeg er enig i at dette er viktige spørsmål, Lars. Det er forståelig at du opplever dem som ekstra aktuelle når du runder en aldersmessig milepæl.

- En annen grunn til at jeg tenker slik er kanskje at begge mine foreldre har gått bort i løpet av de siste tre årene. Det har også vært påminnelse om hvilken vei livet nødvendigvis går.

- Det er sant. Vi har avgrenset levetid.

Vi var stille en stund.

- Jeg har ellers tenkt litt på at mine muligheter i arbeidslivet begynner å avta. Sjansene til å nå nye mål svinner. Jeg skulle så gjerne ha fått til mer! Faren min var idealist, mens jeg har vært mest opptatt av å tjene penger. Far skulle nok ha ønsket at jeg hadde hatt mer høyverdige mål.

- Jeg hører at du stiller store krav til deg selv.

- Kanskje, kanskje ikke…. Jeg vet ikke!

Vi snakket en stund om hans refleksjoner knyttet til familie- og arbeidsliv.

- En annen ting som jeg har merket er at jeg fysisk sett blir eldre. Er jeg rett og slett kommet i en slags mannlig overgangsalder eller midtlivskrise? Jeg synes ikke noe om de betegnelsene. Det høres så selvopptatt og ynkelig ut.

- Du befinner deg midt i livet og har på et fullt forståelig grunnlag stillet deg selv viktige spørsmål som det er krevende å forholde seg til for nesten alle mennesker. Samtidig er du fortsatt så ung at du har mulighet til å påvirke ditt videre livsløp slik at du om 30 - 40 år kan si deg fornøyd med svaret på spørsmålene som du har tatt opp til vurdering.

- Takk – akkurat nå føler jeg mer gammel enn ung, men det er fint at du minner meg på at løpet ikke er kjørt enda. Jeg har jo fortsatt mulighet til å få mye ut av livet, men det krever nok at jeg legger noen planer for årene som kommer og setter meg enkelte mål som far, ektemann og menneske som passer for denne fasen av livet.

- Det høres ut som en god strategi, Lars!