Fødemiddelallergi er overfølsomhet for enkelte typer matvarer.

Kroppen reagerer på disse matvarene. Dette omfatter vanlige allergiske reaksjoner, som utslett og hevelse i huden, og fordøyelsesplager som kvalme, oppkast, romling og diare.

Typisk for fødemiddelallergi er at reaksjonen kommer hver gang du får i deg noe av det aktuelle stoffet, og at det kreves bare små mengder av stoffet for å sette i gang en reaksjon.

Hvilke symptomer kan en få?

De vanligste symptomene er plager fra fordøyelsessystemet, først og fremst:

- smerter
- kvalme
- oppblåsthet
- diare

Fødemidler kan imidlertid også gi mer generelle allergiske reaksjoner, for eksempel:

- kløe
- elveblest
- astma
- allergisjokk

Det finnes ulike typer allergireaksjoner i kroppen, som kommer til ulik tid etter at du har spist. Symptomene kan komme etter få minutter, men de kan også dukke opp etter timer og dager, da er det ofte vanskelig å finne frem til hva som forårsaket reaksjonen.

Det som gjør dette ekstra vanskelig, er at den enkelte pasient kan ha varierende følsomhet for disse stoffene, ja i gode perioder tåler man nesten alt! Ofte er det likevel mulig å finne et visst mønster i plagene.

Matintoleranse er en annen sykdom der tarmen reagerer på enkelte typer matvarer, for eksempel melk. Kroppen kan mangle et enzym eller et annet stoff som er nødvendig for omsetningen av akkurat det stoffet. Slike tilstander kan være medfødt.

Hvilke typer matvarer er aktuelle?

Det er enkelte fødemidler som går igjen. Dette gjelder særlig:

- skalldyr og fisk
- sitrusfrukter
- jordbær
- nøtter
- egg

Tilsetningsstoffer kan også være årsaken hos noen.

Når det gjelder enzymmangel er det oftest opptak av melk og melkeprodukter som skaper problemer.

Det kan dessverre ofte være vanskelig å finne frem til akkurat hva du reagerer allergisk på, og som regel er det snakk om en uheldig kombinasjon av ulike allergener som fremkaller symptomene. Allergen er en generell betegnelse på et stoff som man reagerer allergisk på.

Er det farlig?

De fleste allergireaksjonene er ufarlige, selv om de kan være ubehagelige nok.

En sjelden gang utvikles en generell allergisk reaksjon, allergisjokk eller anafylaktisk sjokk, som kan gi blodtrykksfall og pustebesvær. Dette er en livstruende tilstand som krever øyeblikkelig legebehandling.

Når bør jeg søke lege?

Hvis det er mistanke om fødemiddelallergi, bør nok dette før eller siden utredes av lege.

Da kan det for det første fastslås om det virkelig er fødemiddelallergi du har. Dessuten kan du få hjelp å finne frem til hvilke ting du ikke tåler, og du kan få gode råd om håndtering av sykdommen.

Hvordan stilles diagnosen?

Det er flere aktuelle innfallsvinkler. Det vanligste er hudtester, der vi kan teste reaksjonen på en rekke kjente allergener ved å dryppe en dråpe av ulike ekstrakter ned på et lite riss i huden og så se på reaksjonen 24-48 timer etterpå.

Ellers går det an å bruke kosten også i diagnostikken, enten ved å forsøke å provosere frem en reaksjon med det stoffet vi tror du reagerer på, eller med såkalte eliminisjonsdietter.

Da du går over til en eller annen minimumsdiett, for eksempel bare ris, før du gradvis legger til ett og ett fødemiddel, for på den måten å kunne avsløre en reaksjon. Slike tester er tidkrevende, og krever grundig samarbeid mellom lege og pasient for å kunne lykkes. Det er mange feilkilder, og prosessen kan være tidkrevende og til tider forvirrende.

Kan man behandle dette?

Ja, det helt sentrale i behandlingen er å forsøke å holde seg unna de stoffene du reagerer på. Det kan høres enkelt, ut, men enkelte stoff finnes i små menger i en lang rekke matvarer, og diettplanleggingen blir et omfattende arbeid.

I tillegg til dette går det an å bruke allergimedisiner, for å dempe de reaksjonene som måtte oppstå. Dette er såkalte "antihistaminer", som fås på på blå resept på apoteket.

Når det gjelder matintoleranse og enzymmangelsykdommer, er det av og til mulig å tilføre det stoffet du mangler. For øvrig er det også her viktigst å unngå den eller de matvarene du blir syke av.

Hva kan jeg gjøre selv med dette?

Som sagt står du selv sentralt både i diagnostikk og behandling, fordi du selv må kartlegge hva du tåler og ikke tåler av matvarer, og så legge opp deretter. Husk at du kan utvikle allergi også for stoffer du tidligere ikke har reagert på.

Det bør også nevnes at allergi kan være arvelig. Det betyr at dersom du selv har fødemiddelallergi, er det også en viss risiko for at barna dine kan ha denne tendensen. Du bør derfor være forsiktig med matvarer som er kjent for å kunne fremkalle reaksjoner, særlig skalldyr og nøtter. Du bør kanskje også være spesielt oppmerksom når det gjelder matvarer du selv reagerer på.