Med akutt leverbetennelse tenker vi i første rekke på virusinfeksjoner i leveren.

Ved akutt lever betennelse, akutt hepatitis, vil mange leverceller gå til grunne, og det utvikler seg en kraftig vevsreaksjon med feber, smerter og sykdomsfølelse.

Hva skyldes leverbetennelse?

Virusinfeksjoner er den vanligste årsaken. Det er nå påvist fem forskjellige virustyper som kan gi akutt leverbetennelse på litt forskjellig måte: Hepatitt A, B, C, D og E virus.

Det kan også oppstå lettere grad av leverbetennelse i forbindelse med andre virusinfeksjoner som for eksempel kyssesyke.

Akutt leverbetennelse kan imidlertid også oppstå som følge av leverskade forårsaket av for eksempel alkohol eller overdoser av medikamenter som for eksempel paracetamol.

Hvordan kan jeg bli smittet av virus?

Hepatitt A og E virus overføres gjennom mat og drikke. Sykdommen sees i dag først og fremst i land med dårlige hygieniske forhold. Det vil derfor alltid være en viss risiko for smitte når du reiser til slike land.

Hepatitt B, C og D virus overføres med blodsmitte, og det betyr at smitte kan skje i forbindelse med overføringer av blodprodukter, ved seksuell kontakt, og når narkomane bytter sprøyter.

Hvem får sykdommen?

Det framgår av det som er sagt om smitteveier. Alle former for virushepatitt sees hyppigst i u-land.

Sporadiske tilfeller av hepatitt A opptrer i Norge i forbindelse med tilfeldig forurensning av drikkevannskilder og hos personer som lever under dårlige hygeniske og sanitære forhold. Det er mye vanligere at  nordmenn får denne sykdommen under opphold i u-land.

De øvrige hepatitt virustypene kan opptre kan hos pasienter som har fått overført blodprodukter eller transplantater, men med dagens grundige kontroll er risikoen for slik overføring minimal.

Narkomane representerer en høyrisiko gruppe, likeledes prostituerte og personer som har mange seksualpartnere. Alkoholikere og medikamentmisbrukere er utsatt for akutt ikke infeksiøs hepatitt på grunn av leverskade.

På hvilken måte kan alkohol og medikamenter gi akutt leverbetennelse?

Det skal mye til for at man får akutt leverbetennelse som følge av alkohol, og når det skjer dreier det seg alltid om et betydelig misbruk.

Når det gjelder paracetamol, er det ikke grunn til å frykte leverbetennelse om man holder seg til de doser som er anbefalt. Det er imidlertid viktig å være klar over at grensen for hvor mye paracetamol leveren tåler ikke ligger så veldig mye høyere enn de maksimalt tillatte doser. Særlig hvis forbruket har pågått over tid, og enda mer dersom man samtidig bruker alkohol.

Det er også mange andre medikamenter som kan skade leveren, det må du snakke med legen din om.

Hvilke symptomer gir akutt leverbetennelse?

Sykdommen starter gjerne med uvelhetsfornemmelse og kvalme. Det kommer etterhvert ofte magesmerter, brekninger og feber. Noe senere kommer gulsotten (gul hudfarge), som ledsages av varierende grader av mørk urin og lys avføring.

Hepatitt A infeksjonen gir kraftige symptomer i de ukene den varer, men går over i løpet av to til tre uker og pasienten blir helt frisk igjen. De øvrige hepatitt virustypene gir mindre intense symptomer, men forløpet er til gjengjeld mer langtrukket, og sykdommene blir oftere kronisk.

Hva kan jeg gjøre for å unngå hepatitt A?

God hygiene og forsiktighet med mat og drikkevann som kan være infisert er viktig. Helserådet i hjemkommunen kan forøvrig gi deg nærmere informasjon om hvilke land som har høy forekomst av hepatitt A, og anbefale forebyggende tiltak hvis du skal ut å reise.

I forbindelse med reiser som varer inntil to-tre måneder gis det en sprøyte med gammaglobulin på forhånd. Ved lengre opphold er vaksinasjon å foretrekke. Det gis to sprøyter med cirka en måneds mellomrom.

Hvordan unngår jeg hepatittviru B og C?

Du kan beskytte deg mot hepatittvirus B, C og D ved å ta følgende forholdsregler:

- For det første forhindres overføring i forbindelse med seksuell kontakt effektivt ved bruk av kondom.
- Dernest er det viktig at narkomane unngår å bruke skitne sprøyter. Rene sprøyter fåes kjøpt reseptfritt på apotek i Norge på dagtid.

Det finnes også en vaksine mot hepatitt virus B. Folk som er utsatt for virus smitte gjennom arbeidet, for eksempel i politi og helsevesen, og familiemedlemmer til pasienter med smittebærende hepatitt virus infeksjon bør vaksineres mot hepatitt B.

Likeledes bør vaksinering overveis ved lengre opphold i land der sykdommen er utbredt. Videre bør det brukes hansker i forbindelse med behandling av blod og vevsvesker, ikke bare fra pasienter med kjent risiko.

Når er det grunn til å søke lege?

Ved feber ledsaget av gulsot skal man søke lege. Man bør også søke lege dersom kraftige influensalignende symptomer vedvarer med kvalme, brekninger og magesmerter.

Hvis du har vært utsatt for situasjoner som innebærer smitterisiko bør du søke lege raskt for å finne ut om du er smittet. I enkelte tilfeller kan det da være mulig å begrense eller bekjempe sykdommen fordi behandling settes inn tidlig.

Som regel er det imidlertid vanskelig å mistenke leverbetennelse før man eventuelt oppdager gulsott.

Hvordan finner legen ut om jeg har sykdommen, og hva er behandlingen?

Ved hjelp av blodprøver som påviser virus, deler av virus, og antistoffer, det vil si beskyttende stoffer som kroppen produserer for å bekjempe virusinfeksjonen.

Dersom man kommer til behandling rett etter smitteoverføring kan det gis antistoffer og vaksine. Når symptomene først har brutt ut har man ved hepatitt A ingen midler som kan bekjempe viruset. Ved hepatitt C kan det gis en medisin som hemmer viruset.

Uansett virustype skal pasientene holde seg helt borte fra alkohol og unngå legemidler som inneholder paracetamol. Det er også enkelte andre medisiner som bør unngås, og man bør derfor drøfte dette med legen dersom man har hatt en leverbetennelse.

Hva kan jeg gjøre selv for å bli bedre?

I første rekke ved å følge de råd som gis.

Du skal spise vanlig kost så lenge du tåler det, og det har vist seg at karbohydratrike matvarer, som for eksempel brød og poteter ofte tolereres bedre enn fett og protein.

Hvilke utsikter har jeg til å bli bra igjen?

Pasienter med hepatitt A blir bra igjen etter at infeksjonen er over. Selve infeksjonsfasen kan imidlertid være farlig for gamle og pasienter som er svekket av andre sykdommer.

Etter hepatitt B infeksjon er det rundt fem prosent og etter hepatitt C infeksjon opptil 50 prosent som senere utvikler kronisk leverbetennelse.