Svelgebesvær eller dysfagi betyr at det er problemer med å få ned mat eller drikke. Dette innebærer at det stopper opp i spiserøret et eller annet sted, eller i allfall at det føles slik. Dette kan i sin tur gi spreng og dumpe smerter bak brystbenet.

Som regel er det fast føde det er problemer med å få ned, men enkelte ganger kan det være like vanskelig å få ned væske.

Smerter øverst i svelget kan også lage problemer med svelgingen, men da skyldes det som regel sårhet i slimhinnen f.eks. på grunn av en øvre luftveisinfeksjon, og det er sjelden til å ta feil av.

Hva er de vanligste årsakene til svelgbesvær da?

Dersom maten virkelig stopper opp, må du mistenke at det er et trangt parti i spiserøret et sted. Dette skyldes oftest arrforandringer etter spiserørsbetennelse eller sår på spiserøret. Svulster i spiserøret vil også gi tilsvarende symptomer. Det er imidlertid også slik at maten av og til kan stoppe uten at det egentlig er trangt. Svelgebevegelsen innebærer jo at musklene i spiserøret driver maten nedover, og forstyrrelser i denne muskelaktiviteten kan også gjøre at maten stopper opp. Dette kan skyldes muskel- eller nervesykdommer, vanligst er nok den tilstanden som kalles achalasi.

Bør jeg søke lege hvis jeg merker dette?

Ja, hvis maten virkelig stopper opp skal dette alltid undersøkes av lege. Noen spiser maten raskt uten å tygge godt nok, og enkelte matvarer er mer utsatt for å sette seg fast enn andre. Dette er imidlertid noe de fleste er vel kjent med, og det er først hvis du merker en eller annen forandring at du bør ta kontakt. Legen vil kunne undersøke med røntgen eller med tarmskopi for å se hva som er galt. Røntgen er en god undersøkelse til å vurdere bevegelser og funksjon i spiserøret, men slimhinneforandringer sees best med tarmskopi. Det finnes også andre undersøkelser som kan brukes i spesielle tilfeller.

Finnes det behandling for dette?

Dersom det er trange partier i spiserøret kan disse blokkes ut uten operasjon, men det kan være nødvendig med flere behandlinger for å få et godt resultat. Laserbehandling kan også være aktuelt. Dersom det skulle foreligge en svulst er det ofte mulig med kirurgisk behandling, og strålebehandling kan også være aktuelt. Ved achalasi, kan man forsøke å blokke ut med ballong eller sprøyte inn muskelavslappende stoff. Ved andre tilstander kan det bli aktuelt å operere, men det finnes også medikamenter som kan forsøkes først.

Hva kan jeg gjøre selv med slike plager?

Hvis legen har funnet ut at det er et trangt parti i spiserøret f.eks. pga arrdannelser, er det viktig at du passer nøye på hvordan du spiser. Ta små biter, og tygg maten godt og lenge før du svelger ned. Skyll ned med rikelige mengder vann eller saft, og ta deg god tid med måltidene. Dårlig tygde kjøttbiter er det som hyppigst skaper problemer. Hvis du kjenner at det er en matbit som ikke glir videre, forsøk å drikke flere små slurker med vann. Vent noen minutter, og forsøk eventuelt igjen. Dersom dette ikke hjelper, kan legen fjerne biten med et tarmskop. Husk at det egentlig ikke er farlig om det skulle sette seg fast en matbit, selv om det er ubehagelig - du har god plass til å puste i luftrøret ved siden av, og som oftest vil matbiten gli ned av seg selv etter en liten stund.