Gallestein, på latin cholelithiasis, er små steiner i galleveiene. De fleste gallesteiner dannes i galleblæren, fordi den fungerer som en slags bakevje for gallen. Steinene er som regel ertstore eller mindre, men de kan av og til bli vesentlig større.

Omtrent halvparten av befolkningen har til enhver tid små steiner i galleblæren, og de aller fleste merker ikke noe til gallesteinene, som ofte oppdages tilfeldig i forbindelse med andre undersøkelser. Det foreligger hyppigst hos kvinner, og forekomsten øker med alderen.

Skyldes galleblærebetennelse alltid gallestein?

Nei, det forekommer at galleblæren blir betent, på latin cholecystitt, uten at du kan finne gallestein. I de aller fleste tilfellene ser vi imidlertid en eller flere gallesteiner i galleblæren ved akutte betennelser, og vi tror at dette er årsaken. Det ser ut til at det er ulike bestanddeler i gallen som gir irritasjon og betennelse i galleblæreveggen. I neste omgang kan det så komme bakterier fra tarmen og opp til galleblæren.

Vet vi noe om årsaken til at det dannes gallestein? Er det noe jeg kan forebygge?

Det har vist seg at gallen er en ustabil væske, i den forstand at det skal lite til av forandringer før det dannes steiner. Hos pasienter med overvekt og høyt fettinntak er cholesterolinnholdet i gallen forhøyet, og dette disponerer for gallestein. Vektreduksjon og redusert fettinntak bør derfor trygt kunne anbefales. For øvrig vet vi lite om hva som fører til dannelsen av gallestein.

Hvilke symptomer gir gallestein?

Det typiske er smerter. Gallen drives ut av muskelsammentrekninger i gallegangen, og hvis gangen er tilstoppet av en stein, får du kolikkaktige, krampelignende smerter øverst i magen. De kan stråle ut mot ryggen, og av og til opp i høyre skulder. Stein i galleblæren gir ofte litt mer diffus verk. Fordi det skilles ut ekstra galle etter et matinntak, er det typisk at gallesteinsmerter kommer like etter måltider, særlig etter større eller fettrike middager. Når du får smertetakene, er det vanskelig å ligge i ro.

Hvis en stein har satt seg fast i gallegangen og stenger av for gallestrømmen, vil dette føre til at gallefargestoffer hoper seg opp i kroppen, og da får pasienten ganske raskt gulsott, lys avføring og mørk urin.

Ved galleblærebetennelse er bildet mer preget av jevn verk oppunder ribbebuen på høyre siden, og det er også ømt hvis du klemmer på magen i dette området, eller hvis du puster dypt. Smertene kan stråle opp i høyre skulder og bak i ryggen også. Galleblærebetennelse gir dessuten ofte feber, og det ser du sjelden ved rene gallesteinsanfall.

Bør jeg gå til legen med slike plager?

Ja, et akutt gallesteinanfall gir ofte så sterke smerter at man må kontakte lege, iallfall før det er klart hva smertene skyldes. En galleblærebetennelse kan også gi et ganske alvorlig sykdomsbilde, og vil i praksis ofte behandles på sykehus.

Dersom du er kjent med at du har gallesteiner, og får mindre smertetak fra tid til annen etter måltider, er det ikke nødvendig å kontakte legen hver gang. Du bør imidlertid notere deg når og hvor ofte du har plagene, og så ved leilighet diskutere med legen din hva du bør gjøre.

Hvordan stilles en sikker diagnose?

Ultralydundersøkelse er en enkel og god metode for å påvise gallesteiner i galleblæren. I den videre utredningen er det også aktuelt med såkalt ERCP, som er en spesialrøntgenundersøkelse med kontrastinnsprøyting i galleveiene. Til dette brukes et tarmskop som føres ned til tolvfingertarmen gjennom munnen.

For øvrig er det en rekke blodprøver som vil være med på å gi mistanke om at det foreligger gallestein eller noe annet som tetter til gallegangene.

Hva er behandlingen for galleblærebetennelse?

Akutt galleblærebetennelse med feber og smerter behandles med antibiotika, som oftest på sykehus. I neste omgang er det imidlertid ofte aktuelt å fjerne galleblæren, iallfall hvis du har hatt flere anfall. Dette må gjøres kirurgisk, men de siste par årene er det utviklet metoder som gjør at dette inngrepet er vesentlig mindre omfattende enn tidligere.

Og gallestein - gjør man noe med dem?

Når man opererer, fjerner man samtidig de gallesteinene man finner. Uten galleblære er det mindre risiko for at du skal utvikle nye gallesteiner, selv om det av og til kan dannes stein i gallegangen. Det går an å fjerne gallestein som har kilt seg fast i gallegangen, via et såkalt tarmskop, der man går ned via munnen til tolvfingertarmen. Da kan man samtidig utvide utløpet av gallegangen, slik at det blir mindre risiko for at evt senere steiner skal sette seg fast.

Er det sikkert at man blir frisk etter en operasjon?

De fleste blir kvitt plagene sine etter at galleblæren er fjernet. Det er imidlertid enkelte som fortsetter å danne steiner, som da fortsatt kan kile seg fast og gi gallekolikksmerter. Noen kan også få vedvarende smerter i området etter operasjonen, av omtrent samme type som før de ble operert. Det er usikkert hva disse smertene skyldes. Alt i alt er imidlertid resultatene ved operasjon svært gode.

Foto: © iStockphoto.com/emilm