Hva er egentlig bukspyttkjertelbetennelse?

Bukspyttkjertelbetennelse er en betennelsesreaksjon i bukspyttkjertelen. Denne kjertelen sitter bak magesekken, like til siden for leveren. Den produserer stoffer som deltar i fordøyelsesprosessen, og deler av kjertelen lager insulin, som regulerer sukkerinnholdet i blodet.

Bukspyttkjertelbetennelse kan komme helt akutt, med et dramatisk sykdomsbilde, men det forekommer også mer kroniske former, evt. med forverrelser innimellom. Det er menn som hyppigst får denne sykdommen.

Hvilke årsaker kan det ha?

Det er to hovedårsaker til denne sykdommen. Den ene er alkohol. Det viser seg at både akutte store alkoholinntak og mer langvarig overforbruk kan gi en irritasjonstilstand i kjertelen, ganske lik den vi ser ved gallestein.

Det er mange andre årsaker utover dette, men de er sjeldne. I en del tilfeller finner vi ikke ut hva som er grunnen til sykdommen.

Er det noe jeg kan gjøre selv for å unngå å få det?

Det du selv kan gjøre noe med er først og fremst alkoholforbruk. Utover det er det ikke påvist risikofaktorer som du kan påvirke selv.

Hvilke symptomer gir bukspyttkjertelbetennelse?

Den akutte bukspyttkjertelbetennelsen gir kraftige magesmerter. Disse sitter som regel øverst i magen og kan stråle bakover til ryggen. Som oftest er det jevn, kraftig verk, som etter hvert sprer seg til hele magen. De fleste blir kvalme og brekker seg, og noen får feber. Enkelte ganger utvikler sykdommen seg videre med sirkulasjonssvikt, slik at tilstanden blir svært alvorlig.

Den kroniske bukspyttkjertelbetennelsen gir smerter av samme type, men de er mindre uttalt, og du kan ha smertefrie perioder på dager eller uker. En del pasienter med kronisk bukspyttkjertelbetennelse har imidlertid så mye smerter at de trenger store doser vanedannende smertestillende medikamenter, og dette kan bli et stort problem for noen. Pasienter med kronisk bukspyttkjertelbetennelse vil også kunne ha akutte anfall innimellom. I tillegg til smertene vil man etter hvert få symptomer på at bukspyttkjertelens funksjoner begynner å svikte. Dette kan gi diareplager, ofte med lys, skummende og illeluktende avføring som flyter på vann og er vanskelig å skylle ned i toalettet. Sent i forløpet kan det også utvikle seg sukkersyke, hvis insulinproduksjonen i bukspyttkjertelen svikter.

Når bør jeg søke legehjelp?

En akutt bukspyttkjertelbetennelse vil alltid kreve legehjelp og som regel sykehusinnleggelse. Kraftige smerter øverst i magen i tilknytning til et kraftig måltid eller til et stort alkoholinntak bør gi mistanke om at det er dette som foreligger, særlig hvis du har hatt det før. Det er også andre mulige diagnoser, f.eks. magesår, hjerteinfarkt, eller gallestein, og disse tilstandene skal også ha øyeblikkelig legebehandling.

Hvordan stiller legen diagnosen?

Diagnosen bukspyttkjertelbetennelse stilles ved hjelp av sykehistorien, vanlig legeundersøkelse, og blodprøver. Vi kan av og til se forkalkninger i kjertelen ved røntgenundersøkelse, det styrker i tilfelle mistanken om bukspyttkjertelbetennelse. Dette suppleres som regel av andre undersøkelser for å klarlegge årsaken til bukspyttkjertelbetennelsen, særlig med tanke på om det sitter en fastkilt gallestein i gallegangen.

Er det noen behandling for dette?

Den akutte bukspyttkjertelbetennelsen behandles først og fremst med smertestillende og intravenøs væsketilførsel, men andre tiltak kan også bli nødvendig, en sjelden gang også operasjon. Hvis vi finner en gallestein som årsak, vil vi i de fleste tilfellene forsøke å fjerne den så fort som råd. Dette kan som regel gjøres uten operasjon, via et tarmskop.

Dersom det er alkohol som er årsaken har vi ingen slik spesifikk behandling, men tilstanden vil som regel roe seg ned i løpet av noen dager på sykehus uten ytterligere alkoholinntak.

Den kroniske bukspyttkjertelbetennelsen behandles med smertestillende medikamenter. Som regel trengs også tilskudd av de fordøyelsesstoffene som bukspyttkjertelen produserer, etter hvert som egenproduksjonen av dette svikter. Smerteproblemet kan bli betydelig, og krever eksperthjelp.

Hvordan er leveutsiktene?

Ved den alkoholutløste formen for bukspyttkjertelbetennelse, er tilbakefallsrisikoen høy, iallfall hvis alkoholforbruket fortsetter. Ved gallesteinsbetinget bukspyttkjertelbetennelse vil du som regel vurdere å fjerne galleblæren når den akutte sykdommen er over, da vil risikoen for tilbakefall være relativt liten. Dersom det først er oppstått en kronisk bukspyttkjertelbetennelse er situasjonen vanskeligere, men med riktige tilskudd og god smertebehandling vil du likevel kunne ha et godt liv.