Nesten alle kreftformer har en tendens til å spre seg til leveren.

Kreft i leveren (cancer hepatis) kan være to litt forskjellige ting.

Den hyppigste formen for kreft her er spredning fra svulster i andre organer. Slike dattersvulster kalles også metastaser. Nesten alle kreftformer har en tendens til å gi spredning akkurat til leveren, først og fremst pga den litt spesielle blodtilførselen. En del krefttilfeller debuterer med plager fra leveren, mens hovedsvulsten kan være liten og symptomfri.

Du kan imidlertid få primærsvulster i leveren også, det vil si at svulsten starter i leveren, både godartede og ondartede. Dette er relativt sjeldne kreftformer, og de oppstår oftest i en lever som er syk fra før, enten i form av skrumplever, for eksempel på grunn av langvarig alkoholmisbruk, eller hos pasienter med kronisk leverbetennelse.

I enkelte områder i Afrika og Asia er hepatitt B svært vanlig, og primær leverkreft er en svært hyppig kreftform. I Norge er dette derimot sjelden, og det altoverveiende som sees av leverkreft er dattersvulster.

Hvilke symptomer pleier det å gi?

Kreft i leveren kan gi en rekke ulike symptomer, men dattersvulster kan ofte utvikle seg en stund uten at de gir plager. Det vanligste er at man isteden får symptomer fra den svulsten som er utgangspunktet. I tillegg vil all kreftsykdom over tid gi allmennsymptomer i form av:

- slapphet
- appetittløshet
- vekttap
- lav blodprosent.

Leversvulsten kan imidlertid også gi symptomer. Man kan få:

- magesmerter, først og fremst oppunder høyre ribbebue eller i mellomgulvet med smertestråling til høyre skulder
- gulsott, hvis gallegangene klemmes av.

Ved gulsott blir du gul i huden, du får generell hudkløe, og samtidig vil du merke at avføringen blir lys og urinen mørk. Dette er de samme forandringene som kan sees ved for eksempel gallesteinssykdom.

Hvordan stiller legen diagnosen leverkreft?

Denne diagnosen stilles som regel som ledd i en større utredning for kreftsykdom, men en god metode for å påvise svulster i leveren er ultralydundersøkelse. Dette er en enkel og helt smertefri undersøkelse.

Dette kan suppleres av snittrøntgen, såkalt CT, av magen, og andre spesialundersøkelser. Blodprøver kan også gi mistanke om at det er noe galt med leveren, men dette er mer uspesifikt.

Hvordan behandles leverkreft?

Behandlingen av kreft i leveren bestemmes til en viss grad av hvilken type hovedsvulst som foreligger.

Som en hovedregel er det ikke aktuelt å operere vekk svulster i leveren. Dette er fordi det som regel er flere svulster spredt i levervevet, slik at en uansett ikke kan klare å fjerne alle. Dessuten vil spredning til leveren av en svulst ofte innebære at det er svulstvev også på andre steder i kroppen, slik at en operasjon uansett ikke vil være helbredende, men tvert imot kunne være en farlig ekstrabelastning hos en pasient som allerede er alvorlig syk.

Hvis det er enkeltstående svulster i leveren og ingen andre tegn til spredning av kreftsykdommen stiller det seg litt annerledes. Da kan det være aktuelt med operasjon i enkelte tilfeller.

Dersom det er svulstvev som tetter til gallegangene, er det av og til aktuelt å sette inn avlastende drenasjerør, slik gallen kommer ut. Dette vil redusere gulsott-tendensen og kløeplagene, og bedre almensymptomene.

Hvordan er leveutsiktene?

Dersom det foreligger en kreftsykdom som har spredt seg til leveren er leveutsiktene dessverre dårlig, selv om det er umulig å angi noe antall måneder eller år.

Ved isolerte primære leversvulster som opereres er utsiktene litt bedre, da gjøres operasjonen i utgangspunktet med tanke på helbredelse.