I nesen blir luften som vi puster renset for blant annet støv, bakterier og virus samt tilført fuktighet og varme.

Nesens oppbygning og ulike funksjoner har vært gjenstand for økende interesse de siste årene. Det lett tilgjengelige og rikholdige nettverket av blodårer i nesens slimhinne gjør at nesesprayer kan brukes til å forsyne kroppen med medisiner når man ønsker at de skal virke raskt. Ved å tilføre medikamenter på denne måten unngår man i tillegg at de blir brutt ned av enzymer i magen og leveren. Dette sikrer god og rask effekt.

Nesespray har vist seg å være spesielt nyttig ved akutte sterke smerter. Slike smerter utløser ofte kvalme. Ved at det smertestillende midlet blir tatt opp av blodårene i nesen unngår man at medisinen blir kastet opp igjen og mister sin virkning. Bruk av nesespray er dessuten et enkelt alternativ til å injisere medisiner i en blodåre. Dette er en fordel for mange, særlig barn, blant annet fordi man unngår sprøytestikk.

Ettersom medisiner som tilføres gjennom nesen virker raskt, undersøker man om personer med diabetes kan få tilført insulin på denne måten. Luktecellene innerst i nesen er en del av hjernen. Forskere overveier derfor om nesesprayer kan brukes i behandling av hjernelidelser som for eksempel Alzheimers og Parkinsons sykdom. Nesespray kan også vise seg å være et alternativ til å sette en stikkpille i baken slik man ofte gjør for å stoppe et epileptisk anfall eller feberkramper.

Den norske øre-nese-halsspesialisten Per Gisle Djupesland er blant de fremste forskerne i verden innen dette feltet. Han har sammen med sine medarbeidere utviklet en metode som sikrer en stabil og forutsigbar virkning av medisiner som man tilfører kroppen gjennom nesen.