Kramper er medisinsk sett enten rykninger eller tilstivning i musklene.

Kramper er som oftest anfall med ufrivillige muskelrykninger i hele kroppen eller bare en del av kroppen, slik som en hånd eller en arm.

Kramper kan ikke stanses eller dempes ved for eksempel å holde på armen som rykker. Kramper er derfor noe annet enn skjelvinger, som jo kan stanses ved at man slapper av eller legger en hånd på.

Kramper kan også være en kraftig tilstivning i musklene, som kan komme anfallsvis, men som også kan være mere konstant tilstede. Slike kramper er noe annet enn muskelstramninger, slik mange av oss har i form av en smertefull og stiv stressnakke.

Hva kommer kramper av?

Kramperykninger skyldes som oftest ukontrollerte elektriske impulser fra hjernen, som får musklene til rykkvis å trekke seg sammen.

Krampetilstivning i musklene kan opptre ved overanstrengelse av musklene som for eksempel leggkramper ved jogging, og i tillegg ses kramper både ved hjernesykdommer og muskelsykdommer.

Bør jeg gå til lege dersom jeg har kramper?

Anfall med kramperykninger kan skyldes alvorlig sykdom i hjernen og du bør derfor gå til lege og få dette undersøkt.

Krampetilstivninger etter harde anstrengelser behøver ikke undersøkes av lege.

En del sjeldne typer smertefulle krampetilstivninger i for eksempel nakke- og ansiktsmusklene kan behandles med medisiner og dette kan din lege hjelpe deg med.

Ved hvilke sykdommer opptrer kramper?

Anfallsvise kramperykninger eller krampeanfall opptrer vanligvis ved epilepsi.

Slike krampeanfall kan også være såkalte leilighetsanfall, det vil si epileptiske anfall som utløses av psykiske eller fysiske overanstrengelser, særlig hvis disse er kombinert med søvnmangel, sult eller alkoholinntak.

Etter en lang drikkeperiode kan man få såkalte fyllekramper, på fagspråket abstinenskramper.

Krampeanfall kan også opptre hvis blodsukkeret blir for lavt.

Hos små barn kan feberkramper opptre ved høy feber.

Hvis man puster fort og dypt, på fagspråket kalt å hyperventilere, kan man også frå en krampeliknende tilstand.

Krampaktig tilstivning i hals- eller ansiktsmuskulatur, ofte med dreining av hodet mot en side, kan opptre ved sykdommer i hjernen, såkalte dystonier. Ekte skrivekrampe kan også være en slik dystoni.

I tillegg finnes det en del sjeldne muskelsykdommer som medfører krampaktig tilstivning i muskulaturen.