Svimmelhet, på fagspråket kalt vertigo, er en bevegelsesillusjon.

Man får en følelse av at rommet snurrer rundt som en karusell, at det står på skrå eller opp ned, eller at gulvet gynger som et skipsdekk.

Symptomene kan være så sterke at man blir kastet over ende. Denne svimmelheten er ofte fulgt av intens kvalme, oppkast og kaldsvetting. Svimmelheten opptrer ofte når man holder hodet i en spesiell stilling, ligger på ene siden eller beveger hodet raskt.

På folkemunne benytter mange begrepet svimmelhet feilaktig når de egentlig har balanseproblemer eller når de merker press i hodet, svartning for øynene, angst eller har følelsen av å ville besvime.

Hva kommer svimmelhet av?

Svimmelhet opptrer ved forstyrrelser i likevektsorganet i det indre øret, i likevektsnerven fra øret til hjernen eller i likevektssentret i hjernen.

Forstyrrelsene kan opptre ved for eksempel irritasjon, trykk eller skade.

Når bør jeg gå til lege dersom jeg har svimmelhet?

Plutselig svimmelhet er som regel ikke farlig, selv om symptomene kan være fryktelig plagsomme og skremmende.

Du bør nok snakke med din lege for om mulig å finne årsaken til svimmelheten, men det kan godt vente til en senere dag. Hvis symptomene er så intense at du trenger medisin for å dempe dem, bør du kontakte lege. Hvis du samtidig merker for eksempel lammelser eller talevansker, bør du umiddelbart ringe lege.

Ved hvilke sykdommer opptrer svimmelhet?

Den vanligste årsaken til anfallsvis svimmelhet er en betennelse i likevektsorganet i indreøret, på fagsråk kalt labyrintitt, på folkemunne ofte kalt "virus på balansenerven".

Dersom svimmelhetsnanfallene medfører hørselstap, kan det dreie seg om Menières sykdom.

Enkelte ganger opptrer lammelser eller styringssvikt i armer og ben sammen med svimmelheten og det kan da dreie seg om sykdom i hjernen som for eksempel hjerneslag eller multippel sklerose.

Svimmelhet kan også ha sammenheng med en stiv og smertefull nakke.