Riktig behandling og livsstil gir gode muligheter for et liv uten store begrensninger.

Hva er epilepsi?

En person har epilepsi hvis vedkommende har gjentatte anfall som utløses av plutselige elektriske utladninger i hjernen.

Årsakene kan være:

- fødselsskader eller andre skader på hjernen
- hjernesvulster
- hjerneslag
- tidligere infeksjoner

Ofte finner man ingen direkte årsak.

Man regner med at knapt en prosent av befolkningen, eller rundt 40.000 personer i Norge har epilepsi. Om lag fem prosent av befolkningen har imidlertid hatt epileptiske anfall en eller flere ganger i livet uten å ha en epilepsi. Disse menneskene har såkalte leilighetsanfall eller andre typer kramper.

Hvilke symptomer gir epilepsi?

De epileptiske anfallene kan være svært forskjellige, avhengig av hvor i hjernen de elektriske utladningene skjer.

Ved de såkalte Grand Mal-anfallene mister man plutselig bevisstheten, stivner til og får deretter rykkvise kramper i hele kroppen, samtidig som man kan bli blå på leppene, bite seg i tungen, ha fråde om munnen og få ufrivillig urinavgang.

Anfall kan også bestå i kramper i bare en del av kroppen, mens man er ved full bevissthet. Ved en annen type anfall har man redusert bevissthet, kan vandre formålsløst rundt i rommet, plukke på ting eller smatte og svelge.

Barn kan ha såkalte Petit Mal-anfall, hvor barnet plutselig blir fjernt, får et stirrende blikk og ikke oppfatter hva som foregår omkring seg.

Hva kan øke risiko for at jeg får epilepsi?

Dersom det er flere i din familie som har epilepsi, er det en litt øket risiko for at også du kan få denne sykdommen.

Epilepsi kan ellers skyldes skader på hjernen og man skal derfor passe godt på hodet og på hjernen, unngå hodeskader og for eksempel bruke hjelm hvis man sykler.

Er det noe jeg kan gjøre for å motvirke at jeg får epilepsi?

Du kan ikke motvirke at du får sykdommen epilepsi.

Du kan imidlertid motvirke at du får epileptiske anfall.

Når bør jeg gå til lege dersom jeg tror at jeg kan ha epilepsi?

Epilepsi kan skyldes alvorlig sykdom i hjernen.

Du skal derfor alltid gå til lege hvis du har hatt et anfall med kramper eller andre anfallsvise forbigående symptomer.

Hva kan jeg gjøre selv for å unngå anfall?

Du bør vise måtehold med alkohol og ikke drikke deg beruset. Mye alkohol kan utløse anfall, spesielt når man er på fallende rus, også fordi alkoholrus ofte følges av andre anfallsutløsende faktorer som søvnmangel og at man glemmer å ta medisinen.

Noen kan oppleve at anfall utløses i spesielle situasjoner som for eksempel ved lysglimtstimulering, lyder, musikk, angst. Man kan da forsøke å ungå slike situasjoner for å ungå anfall.

Hvordan finner legen ut om jeg har epilepsi?

Legen trenger en nøyaktig sykehistorie med detaljert anfallsbeskrivelse, hvor også pårørende eller venner forteller om hva de har sett under anfallene.

Det utføres også en elektroencefalografi eller et såkalt EEG, som registrerer hjernens elektriske aktivitet og som kan vise de epileptiske utbruddene.

For å utelukke at det foreligger for eksempel en hjernesvulst, utføres også en computerrøntgenundersøkelse eller en såkalt CT av hjernen.

Bør jeg legges inn på sykehus?

Epileptiske anfall går vanligvis over i løpet av sekunder eller minutter og det er da ikke nødvendig med legehjelp under anfallet eller like etterpå.

Men noen ganger hender det at de såkalte Grand Mal-anfallene ikke opphører etter tre-fem minutter eller at det kommer mange anfall etter hverandre, uten at man våkner opp mellom anfallene. Man bør da omgående legges inn i sykehus.

Blir jeg frisk av epilepsi?

Mange former for epilepsi som opptrer hos barn og ungdom, forsvinner av seg selv med årene og man er da frisk uten medisiner.

Andre former kan vedvare hele livet og man må da bruke medisin hele livet. Men de fleste personer med epilepsi er anfallsfrie når de bruker medisin og selv om de fortsatt har sin sykdom, kan de føle seg friske og normalt aktive i arbeid og fritid.

Hva er behandlingen for epilepsi?

Epilepsi behandles med tabletter som demper hjernens ukontrollerte elektriske utladninger.