Cerebral parese (CP) rammer motorikk og mental utvikling i varierende grad.

Tilstanden skyldes en forstyrrelse av utviklingen i hjernen. Som regel oppstår skaden i fosterlivet eller i løpet av de første leveårene.

Har en først fått en slik skade, vil den vedvare resten av livet. Symptomene av hjerneskaden vil imidlertid endre seg etter hvert som hjernen utvikler seg.

Symptomer

Tidlige symptomer på cerebral parese, er:

- forsinket motorisk utvikling
- barnet beveger armer og bein mest på den ene siden
- spise- og svelgevansker
- slapp muskulatur
- uvanlige kroppsstillinger
- dårlig kontroll over hodebevegelser
- manglende interesse for lyder og synsinntrykk

Tegnene er svake til å begynne med. Vanligvis vil en få mistanke om CP i løpet av de første seks levemånedene. En sikker diagnose kan ikke stilles før barnet er ett år gammelt. Ved milde former for cerebral parese, kan det ta opp til to år før diagnosen er kartlagt.

Etter hvert som hjernen utvikler seg, vil det bli klart hvor skaden er lokalisert og hvor omfattende den er. Med tiden vil typiske tegn på CP vise seg, som regel i form av spastiske og stive muskler. Musklene kan bli så stive og stramme at det fører til feilstillinger i ledd og hemmer bevegeligheten.

Som regel vil det også være andre tegn på hjerneskade. Det første leveåret kan det største problemet være spisevansker. I småbarnsalder kan dårlig leppekontroll og sikling være det dominerende symptomet. Med tiden vil dette gradvis bedre seg. Andre problemer kan bli tydeligere og er av mer varig karakter, som for eksempel

- generelle lærevansker
- tale- og språkvansker
- psykisk utviklingshemming
- nedsatt syn og hørsel
- konsentrasjonsproblemer
- problemer med å oppfatte sanseinntrykk
- epilepsi
- ”vannhode” (hydrocefalus)

Omfang og alvorlighetsgrad varierer mye fra pasient til pasient. Graden av CP kan være så mild at den ikke begrenser en normal livsutfoldelse. Andre ganger rammer CP så kraftig at pasienten trenger hjelp og tilsyn store deler av døgnet.

Årsak og forekomst

Alle former for skadelig påvirkning tidlig i hjerneutviklingen kan forårsake CP. Skaden kan oppstå under svangerskapet, ved fødselen eller i løpet av de første leveårene.

Om lag halvparten av alle personer med CP har fått hjerneskaden før fødselen. Skaden kan ha kommet som følge av blod- og surstoffmangel. Hvorfor eller hvordan dette skjer, er usikkert.

Nesten like mange har fått hjerneskaden i forbindelse med for tidlig fødsel. Risikoen for hjerneskader er betydelig større hos premature barn, fordi de er mer utsatt for surstoffmangel, hjerneblødning og infeksjoner.

Av 1000 nyfødte barn får mellom 2-2,5 cerebral parese. I Norge vil det si mellom 100-150 barn i året.

Ulike former CP

Pasienter med cerebral parese kan deles inn i tre hovedgrupper. Blandingsformer, hvor flere av de ulike typene cerebral parese er representert, er ikke uvanlig.

1. Spastitet
2. Dyskinesier
3. Ataksi

1. Spastitet

Dette er den vanligste formen for cerebral parese. Rundt 75 prosent av alle CP-rammede befinner seg i denne gruppen. Spastisitet kjennetegnes ved:

- økt muskelspenning
- stive, stramme muskler
- nedsatt muskelkraft
- dårlig kontrollerte bevegelser

Spastisk hemiplegi: kun den ene siden av kroppen er rammet.
Spastisk diplegi: det er spastisitet i begge beina, mens armer og hender er lettere eller ikke påvirket.
Spastisk kvadriplegi: det er spastisitet i både armer og bein.

2. Dyskinesier

Muskelspenningen i kroppen er vekslende, som gir utslag i overdrevne og ukontrollerte bevegelser.

Dystoni (tonusveksling): muskelspenningen varierer mye, og den motoriske kontrollen er dårlig.
Atetose (choreoatetose): de ukontrollerte bevegelsene rammer hovedsakelig armer og/eller bein og ansikt.

3. Ataksi

Balanse og koordinasjon av viljestyrte bevegelser er dårlig. Det er vanskelig å beregne styrke og utslag, og ofte blir bevegelsen forstyrret av skjelvinger.

Medisinsk utredning

En nevrologisk undersøkelse kan avklare om barnet har cerebral parese. Andre tester kan kartlegge omfanget av hjerneskaden.

Den medisinske utredningen innebærer oftest:

- ultralyd, CT eller MR av hjernen
- EEG ved mistanke om epilepsi
- testing av nerveledningshastiget og -øverføring ved mistanke om nerve- eller muskelsykdom
- undersøkelser av syn og hørsel

Når diagnosen er stilt, skal et omfattende behandlings- og støtteapparat sikre at barnet får best mulig behandling.

Barn med cerebral parese skal få en:

- fysioterapeutisk vurdering
- spesialpedagogisk vurdering
- psykologisk vurdering av lærevansker

Behandling

Fysioterapi er grunnlaget i den medisinske behandlingen. Den tar sikte på å bedre koordinasjonsevnen, hindre skadelige kroppsholdninger/bevegelsesmønstre og bedre bevegeligheten generelt.

Andre behandlingsformer kan også være til hjelp. Dette gjelder spesielt behandling av spastiske former for cerebral parese. Det kan blant annet bli aktuelt med:

• spasmedempende medisiner
• injisering av botulinum toxin A (Botox) i den spastiske muskel
• baklofen i ryggmargsvæsken
• ortopedisk kirurgi for feilstilling i ett eller flere ledd

For at behandlingstilbudet skal fungere optimalt er det viktig med et nært og godt samarbeid mellom foreldre og fagpersoner.

Ønsker du mer informasjon om behandling eller om CP generelt, gå inn på hjemmesidene til:
Cerebral Parese-foreningen
www.cp.no (ekstern lenke).

Kilde:
Cerebral Parese-foreningen