Grethe fikk kun sove cirka to timer om natten.

Grethes satt med hendene i fanget. Blikket hennes viste tegn til utmattelse og resignasjon. Det var sjette gangen hun var hos meg på grunn av søvnproblemer. De hadde dessverre ikke blitt mindre.

Hun pleide å legge seg i 23-tiden om kvelden, men hun sovnet først når det nærmet seg dag. To-tre timer senere våknet hun utmattet. Hun hadde ført dagbok over sine søvnrutiner, og hun hadde forsøkt de fleste rådene for bedre søvn uten at det hadde hjulpet.

Grethes arbeid krevde høy grad av oppmerksomhet. Det kravet klarte hun å tilfredsstille med to timers søvn. Hun hadde dårlig samvittighet for sin innsats på jobben.

Pasient Jeg er nødt til å gjøre noe med dette. Det går bare ikke lenger.

Hun hadde vært utredet hos en spesialist i nevrologi og i et søvnlaboratorium uten at man hadde funnet noen forklaring på søvnproblemene utover generell anspenthet. Det var uvisst om den var årsaken til eller en følge av den beskjedne søvnen. Grethe var perfeksjonist og hadde nok lett for å spenne seg. Jeg hadde henvist henne til en professor i søvnlidelser i Bergen.

Lege Har du bestilt time hos han?

Pasient Nei – det har jeg ikke fått gjort. Jeg har tenkt å gjøre dette denne uken. Men hva kan han gjøre som ikke allerede har vært forsøkt.

Det finnes en rekke lidelser som kan forstyrre søvnen. Vi har så langt ikke funnet tegn til at du har en av disse, men så plaget som du er, synes jeg det er betryggende å få spesialistens vurdering. Enda viktigere er å komme i gang med et behandlingsopplegg. Vi har jo snakket om såkalt søvnrestriksjon.

Pasient Ja – du har nevnt det. Jeg har bare ikke hatt ork til å begynne.

Lege Nei – det forstår jeg. Det er en strevsom behandling. Men resultatene er oftest veldig bra. Hvis spesialisten er enig i at du bør forsøke dette, kan han kanskje gi deg noen gode råd på veien og så kan jeg følge det opp videre.

Søvnrestriksjon innebærer at man ikke tilbringer mer tid i sengen enn det antall timer man faktisk sover. Behandlingen krever at man fører en såkalt søvndagbok. I den noterer man når man går til sengs, hvor lang tid det tar før man sovner, antall oppvåkninger om natten og varigheten av disse, når man stod opp om morgenen, hvor godt man hadde sovet og hvordan man følte seg resten av dagen.

Ut i fra søvndagboken regner man ut antall timer man faktisk sover og begrenser sengetiden til dette tidsrommet. Hvis man for eksempel sover totalt fire og en halv time og ønsker å stå opp klokken syv, skal man ikke legge seg før kl 02.30. Dette er en krevende og slitsom omstilling, men fører som regel til at man sovner raskere, får en roligere søvn og blir mindre stresset med tanken på å legge seg. Etter hvert kan man vanligvis gå til sengs stadig tidligere og se fram til en god natt søvn.

Lege Men sånn som det er nå, makter jeg ikke å jobbe. Jeg trenger en uke å komme meg på.

Lege Ja – det gjør du. Det er også avgjørende at du er uthvilt for at det ikke skal oppstå farlige situasjoner på arbeidsplassen din. Kanskje du bør spørre lederen din om du kan andre arbeidsoppgaver inntil du har fått bukt med søvnproblemene du sliter med?

Pasient Jeg har også tenkt på det. Tror du de vil se på meg som svaklig og upålitelig hvis jeg ber om det?

Lege Nei – det bør de ikke gjøre. Det er jo faktisk meget ansvarlig av deg å si ifra. Hvis du forteller lederen at du er i et konkret behandlingsopplegg og forventer å kunne vende tilbake til jobben din igjen om ikke så lenge, kan det godt hende han vil tenke at du er en ryddig og skikkelig medarbeider. Uansett har du kanskje ikke så mye valg. Nå er du så sliten at jeg er redd at du kan ende opp med et langvarig sykefravær hvis vi ikke kommer inn i et bedre spor.

Pasient Ja – jeg vet egentlig det selv også. I første omgang skal jeg bestille time hos søvnspesialisten og så skal snakke med sjefen.

Jeg skrev ut sykemelding og vi ble enige om treffes igjen om en uke.