Hjerneslag eller apopleksi er en plutselig skade på hjernen på grunn av forstyrrelse i hjernens blodtilførsel. I rundt 80% av tilfellene skyldes slaget et hjerneinfarkt på grunn av at en blodpropp tilstopper en blodåre i hjernen. I rundt 20% av tilfellene skyldes slaget en hjerneblødning på grunn av at en blodåre sprekker. Hvert år får sannsynligvis mellom 12.000 og 15.000 nordmenn hjerneslag.

Hvilke symptomer gir hjerneslag?

Symptomene på hjerneslag kan variere fra f.eks. en lett kraftnedsettelse i en hånd til plutselig bevisstløshet og død. Hvor alvorlig et hjerneslag er, avhenger av hvor i hjernen skaden sitter og hvor stor del av hjernen som er skadet. Skader i en hjernehalvdel gir lammelser i den motsatte kroppshalvdel. Ofte opptrer forstyrrelser i evnen til å utføre dagliglivets enkle gjøremål, selv om man ikke er lammet. Ofte opplever man også personlighetsmessige forandringer som sinne, irritabilitet eller depresjon. Ved skade i venstre hjernehalvdel opptrer mange ganger også språkforstyrrelser eller afasi.

Hva kan øke risiko for at jeg får hjerneslag?

Hjerneslag er tildels en livsstilsykdom. Faktorer som øker risiko for hjerneslag er fremfor alt røyking, høyt blodtrykk, økt fettinnhold i blodet og sukkersyke, i mindre grad også stress, alkohol og inaktivitet. Hvis flere i familien har hatt slag eller hjerteinfarkt, bør du spesielt passe på risikofaktorene.

Er det noe jeg kan gjøre for å motvirke at jeg får hjerneslag?

Du bør forsøke å føre en sunn livsstil. Du bør ikke røke, bør begrense salt og fett i maten, begrense alkoholinntaket, forsøke å gå ned i vekt hvis du er overvektig, og være fysisk aktiv. Disse rådene vil også reduserer blodtrykket ditt, hvis det er høyt.

Bør jeg oppsøke lege dersom jeg tror at jeg har fått hjerneslag?

Dersom du plutselig får symptomer som f.eks. lammelser, talevansker, synstap eller liknende, mådu oppsøke lege raskest mulig, også i de tilfellene hvor symptomene går over av seg selv. Forbigående symptomer (såkalt "drypp"/TIA) kan være tegn på et truende større hjerneslag.

Er det noe jeg selv kan gjøre for å bli bedre?

Dersom du har fått et hjerneslag med lammelser, bør du raskt komme igang med opptreningen. Du kan gjøre mye selv, men noe bør f.eks. fysioterapeuter hjelpe deg med. Etter et hjerneslag er det spesielt viktig å følge sunne leveråd.

Hvordan finner legen ut om jeg har hjerneslag?

Legen foretar en nevrologisk undersøkelse av muskelkraft, reflekser og liknende og kan da som oftest fastslå om det dreier seg om et hjerneslag eller ikke. For å finne ut om det er et infarkt eller en blødning, må du røntgenundersøkes med computertomografi eller såkalt "CT".

Hva er behandlingen for hjerneslag?

Vi har ennå ingen medisin som med sikkerhet begrenser selve hjerneskaden ved et hjerneslag. Men vi gir acetylsalicylsyre, dvs tabletter som Albyl, Dispril, Globentyl, Globoid, Magnyl eller Novid, for å hindre nye blodpropper i å danne seg. Behandlingen må forskrives av lege, bl.a. for å fastsette dosen. Enkelte ganger kan det også være aktuelt å tynne blodet for å bedre blodtilførselen til hjernen. I alle fall er det viktig å komme tidlig igang med opptreningen, helst i en såkalt slagenhet i et sykehus.

Bør jeg legges inn på sykehus hvis jeg har hjerneslag?

Du må legges inn i sykehus for å finne ut om du har et hjerneinfarkt eller en hjerneblødning, og for å finne ut årsaken til dette. I løpet av få år regner vi med å ha medikamenter som kan redusere skaden ved hjerneslag, men da må behandlingen settes inn de første timer etter slaget. Du bør også legges inn i sykehus for å starte opptreningen tidlig når dette er nødvendig. Opptreningen er ofte en langvarig prosess, hvor sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, psykolog og sosionom i samarbeide med legen veileder deg i veien frem mot bedring.

Det er vist at behandling og opptrening i en slagenhet i sykehus bedrer funksjonsevnen hos slagpasientene. Men hvordan dette kan gjøres rent praktisk, avhenger nok litt av hvor i landet du bor.

Blir jeg frisk av hjerneslag?

De fleste symptomene blir gradvis bedre i løpet av uker eller måneder og det meste av bedringen skjer i løpet av de første tre til seks månedene etter slaget. Enkelte ganger forsvinner symptomene helt, men mange slagpasienter vil nok ha en viss varig restskade, som i større eller mindre grad kan plage dem i dagliglivet.