Hvordan virker p-pillen?

Vanlige p-piller, også kalt kombinasjonspiller, inneholder en kombinasjon av hormonene østrogen og gestagen.

P-piller virker ved å hemme eggløsningen, ved å forandre slimet i livmorkanalen slik at sædceller har vanskeligere for å trenge igjennom og ved å gjøre livmorveggen mindre mottakelig for et eventuelt befruktet egg.

Hvordan skal p-piller tas?

Det følger alltid med bruksanvisning til pakningene - les denne nøye. De fleste piller tas daglig i 21 dager. Så holder en opp med pillene i sju dager og får en vanlig menstruasjonsblødning.

Etter oppholdet begynner en på nytt å spise p-piller i 21 dager osv. Enkelte p-piller tas i 28 dager. Dette kun fordi enkelte syntes at det er lettere å huske å ta en pille hver dag. Her er det virksomme hormoner i 21 dager av pillene, de resterende piller inneholder ikke virksomt stoff.

Husk å bruke annen prevensjon de sju første dagene ved oppstart med p-piller. En skal alltid starte med p-pillene på første menstruasjonsdag. Dersom en begynner på et annet tidspunkt i menstruasjonssyklusen må annen prevensjon benyttes de første 14 dagene. Etter abort kan en starte opp med pillen dagen etter inngrepet.

Hva skjer hvis en glemmer å ta pillen?

Det er viktig at man husker å ta tablettene hver dag. Ved forglemmelse tas pille så fort en husker det.

Hvis det går over 36 timer mellom to p-piller, må annen prevensjon brukes i tillegg. Fortsett likevel ut brettet. Det er mer risikabelt å glemme en pille mot slutten av brettet, dette gjelder spesielt tre-fasepiller, som Trionetta og Trinordiol.

Ved oppkast og diare blir fremgangsmåten som ved uteglemt pille. Ved diare av lengre varighet må annen prevensjon benyttes i tillegg.

Bredtvirkende antibiotika og enkelte andre medikamenter kan også redusere p-pillenes effekt. Det er viktig at en i slike perioder tar pillen spesielt regelmessig. Medisiner mot epilepsi kan nedsette effekten av p-piller.

Må en oppsøke lege for å få p-piller?

Ja. Det er vanlig med samtale og legeundersøkelse før en får resept på p-piller. Legen gjennomgår ulike risikofaktorer for p-pillebruk.

I tillegg foretas det visse undersøkelser, som blodtrykksmåling, brystundersøkelse og gynekologisk undersøkelse. Ved underlivsundersøkelse tas celleprøve fra livmortappen.

Kontroll skjer etter tre måneder, senere en gang i året. Blodtrykkskontroll, brystundersøkelse og gynekologisk undersøkelse foretas med celleprøve med ett, senere minst tre års mellomrom.

Da mange unge jenter kvier seg for å oppsøke lege, er det vanlig at en gir dem resept på p-piller for tre måneder, før en foretar underlivsundersøkelse.

Hvordan inndeles p-piller?

P-piller kan deles inn i grupper etter østrogeninnhold. De første p-pillene hadde meget høyt østrogeninnhold. Etter at det ble oppdaget at alvorlige bivirkninger som blodpropp var relatert til østrogeninnholdet, har østrogeninnholdet blitt betydelig redusert.

Alle vanlig brukte piller idag inneholder lite østrogen. Det forskes stadig på nye p-piller med mindre bivirkninger og samme effektivitet.

Det finnes også et annen kombinasjonspreparat (Diane), som først og fremst er et preparat mot mannlige kjønnshormon. Dette middelet skal ikke brukes som et vanlig prevensjonsmiddel, men kan brukes hvis en i tillegg har problemer med mye kviser eller andre symptomer på mye mannlige kjønnshormoner.

Hvem bør være forsiktige med bruk av p-piller?

Ved høyt blodtrykk, tidligere blodpropp eller hjerte/karsykdommer, leversykdom og høyt tobakkforbruk bør en være forsiktig med bruk av p-piller.

Tilsvarende gjelder ved visse kreftsykdommer, spesielt brystkreft.

Risikoen for blodpropp øker med kvinnens alder. Normalt anbefales ikke p-piller til kvinner over 35 år, dette gjelder spesielt hvis en røyker mye eller har andre risikofaktorer som høyt kolesterol. Ved opphopning av kreft i familien, spesielt brystkreft, bør en også være forsiktig med p-pillebruk.

Hvilke bivirkninger kan p-piller gi?

Bivirkninger av p-piller kan deles inn i mindre alvorlige og alvorlige. Av de mindre alvorlige regnes kvalme, ømme bryster, vektøkning, psykiske påvirkninger, blødningsforstyrrelser og soppinfeksjoner.

Dersom du merker noen av disse bivirkningene - og det plager deg, bør du oppsøke din lege for å diskutere dette nærmere. Ofte vil forandringen til et annet p-pilleslag kunne løse problemene.

Blodpropp og andre hjerte/kar-sykdommer er kjente alvorlige bivirkninger.

Langvarig bruk av p-piller mistenkes å kunne øke risikoen for visse kreftformer som brystkreft og livmorhalskreft, mens risikoen for andre krefttyper i underlivet nedsettes av p-pillebruk.

Det er spesielt p-piller med høye doser av kjønnshormoner og langvarig bruk som kan gi alvorlige bivirkninger. Oppsøk alltid lege ved plutselige smerter i legg, mage, bryst eller hode. Tilsvarende gjelder akutt pustebesvær, synsutfall, taleforstyrrelser eller lammelser.

En bør alltid nevne at en bruker p-piller ved legebesøk eller innleggelser på sykehus. Røyking er i seg selv en langt større risikofaktor for hjerte/kar-sykdom enn bruk av moderne p-piller. Enkelte kan få økning av blodtrykket under p-pillebruk.

Kan p-piller brukes under amming?

P-pillen kan nedsette melkemengden hos ammende kvinner. Bare ubetydelige mengder hormoner går over i melken, slik at risikoen for påvirkning av barnet er minimal. Likevel anbefales minipillen eller andre prevensjonsmetoder til ammeperioden er over.

Er p-piller sikre?

Ved riktig bruk er p-piller en av de sikreste prevensjonsmidlene. Det er imidlertid viktig å alltid huske at p-piller kun beskytter mot uønskete svangerskap, ikke mot seksuelt overførbare sykdommer.

Hvor mye koster p-piller?

Prisene på p-piller varierer fra ca. 85-100 kroner for tre måneders forbruk. Bruksanvisning følger hver pakning. Holdbarheten er angitt på pakningen.