Spørsmål: Har mennesker en form for løpetid med økt sexlyst slik andre dyrearter har?

Svar: En løpetid er et avgrenset tidsrom da et hunndyr signaliserer at hun er klar for befruktning. Hennes signaler får de mannlige medlemmene av flokken til å konkurrere om å bli faren til det neste barnekullet hvis ikke kampen om gruppens lederposisjon allerede er avgjort. Konkurransen om hunndyrenes gunst skal sikre at det individet som er har de beste egenskapene blir faren. Det bidrar til å skape en sunn og sterk flokk.

97 prosent av de omkring 5000 ulike pattedyrene i verden har løpetid. Vår nærmeste slektning i dyreriket, sjimpansene, har det, men mennesker har det ikke. Dette skyldes kanskje at menneskebarn har en betydelig lengre barndom enn sjimpanseunger. Et menneskebarn trenger omfattende omsorg de første 10-15 årene av livet. For å ivareta barnets behov er det en fordel å være to individer til å dele på oppgavene. Når foreldrene holder sammen øker dessuten sannsynligheten for at en eller begge av dem overlever og kan være til stede gjennom hele barnets oppvekst. Det bedrer sjansen for at barnet lever opp og foreldrenes gener blir brakt videre. Mennesker har derfor gjerne en fast partner i en lang periode av livet. Det har også noen andre arter, deriblant bevere, ulver, rever, sjakaler, noen typer flaggermus og albatross.

Hvis kvinner hadde løpetid og derfor ble befruktet av den i øyeblikket mest attraktive eller ”dominerende” mannen i nærheten, ville det være lite hensiktsmessig, biologisk sett, for kvinnens partner å bruke 10-15 år av livet sitt til å ta seg av den andre mannens barn. Omsorgsmannens egne egenskaper ville ikke bli brakt videre.