Transkjønnethet ble tidligere omtalt som transseksualitet eller transseksualisme.

I denne artikkelen kan du lese mer om:

- hva transkjønnethet er
- symptomer
- årsaker
- diagnostisering
- behandling
- vanlige spørsmål

Hva er transkjønnethet?

Transkjønnethet er en kjønnsidentitetsforstyrrelse, hvor kjønnsidentiteten er motsatt av det biologiske kjønnet.

Det vil si at en med kvinnelig biologisk kjønn kan oppleve å ha en mannlig kjønnsidentitet, eller at en med mannlig biologisk kjønn kan ha en kvinnelig kjønnsidentitet.

Diagnosen blir kalt for kjønnsidentitetsforstyrrelse eller GID (av engelsk: Gender Identity Disorder).

GID er en forholdsvis sjelden lidelse. Kun en-to personer av 100 000 har en kjønnsidentitetsforstyrrelse. Hvert år blir rundt 50-70 nye personer henvist til GID-klinikken på Rikshospitalet. Gjennomsnittsalderen på disse er i dag rundt 20 år.

I Norge er det kun Rikshospitalet som utfører trippelbehandling av transkjønnede personer. Den inkluderer psykiatrisk evaluering, hormonbehandling og kirurgi.

Symptomer

Pasienten opplever at han eller hun er født i feil kropp. Vedkommende er ikke komfortabel med sitt biologiske kjønn og sin sosiale rolle som mann eller kvinne.

Pasienten identifiserer seg med følelsesliv og rollemønster til det motsatte kjønnet. De fleste ønsker å være, og bli sett på, som et gruppemedlem av det andre kjønnet.

Som regel er det ønskelig med hormonell og kirurgisk behandling for å få kroppen til å stemme overens med kjønnsidentiteten.

Hos enkelte pasienter viser symptomene seg tidlig. Uten behandling, kan personen utvikle psykiatriske lidelser som depresjon, angst, stoffmisbruk, personlighetsforstyrrelser og lignende.

Ved tidlig henvisning er prognosen meget bra. Hele 75 prosent av Rikshospitalets pasienter avslutter behandlingskontakten med helsevesenet etter tre-fem år med behandling.

Transkjønnethet har ingenting å gjøre med seksuell orientering. Pasienten kan være heterofil, homofil eller bifil.

Årsaker

Forskning har ennå ikke funnet ut hva som forårsaker lidelsen, men en regner med at den skyldes komplekse nevroendokrinologiske (hormonelle) mekanismer i hjernen.

Disse fører til at den indre, psykologiske kjønnsidentiteten oppleves som annerledes enn det biologiske, ytre kjønnet.

Diagnostisering

For å kunne fastsette en diagnose, må identitetsforstyrrelsen være vedvarende. Den diagnostiske prosessen varer i omtrent ett år og omfatter rundt ti-tolv konsultasjoner.

Pasienten går som regel gjennom nevropsykiatrisk-psykologiske intervjuer, samt nevropsykologiske undersøkelser.

Behandling

For å motta behandling ved Rikshospitalet, må pasienten først ha oppsøkt lege, psykiater eller psykolog som henviser vedkommende videre til GID-klinikken på Rikshospitalet.

Behandlingen er tredelt:

1. Utredning, diagnostikk og psykoterapi
2. Hormonell behandling med det motsatte kjønnshormonet

3. Kirurgisk inngrep med kastrasjon og plastisk kirurgiske tiltak for å tilpasse de ytre kjønnsorganer til de av det motsatte kjønn (kjønnskorrigerende kirurgi)

Den fysiologiske behandlingen består både av metoder som er reversible (kan forandres) og irreversible (kan ikke forandres):

Fullt reversibel behandling
Såkalt GnRH-blokkade (kjemisk kastrasjon) kan utsette puberteten hos unge pasienter under 16 år.

Delvis reversibel behandling
Behandling med ”cross-sex” hormoner, det motsatte kjønnshormonet, kan tilbys pasienter etter at de er fylt 16 år.

Irreversibel behandling
Kjønnskorrigerende kirurgi.

Vanlige spørsmål

Hva gjør jeg ved mistanke om at jeg er transkjønnet?

Prognosen for personer som får tidlig behandling er god. Går det derimot lang tid mellom begynnende sykdomstegn og behandling, kan det føre til psykiatriske lidelser som depresjon, angst, stoffmisbruk, personlighetsforstyrrelser og lignende. Det er dermed viktig å søke hjelp på så snart som mulig.

I første omgang må du oppsøke lege, psykiater eller psykolog på hjemstedet. Disse kan så henvise deg videre til GID-klinikken på Rikshospitalet. Her vil det bli vurdert om du er egnet for kjønnskonvertering.

Hvordan kan jeg forberede meg på behandlingen?

Behandlingen er langvarig og innebærer store endringer både fysisk og psykisk. Det er derfor viktig å være i god form – både kroppslig og mentalt.

Pasienter som røyker eller som er overvektige kan ha økt risiko for komplikasjoner, som hjerteslag eller blodpropp, som følge av hormonbehandling og kirurgiske tiltak. Det kan derfor være lurt å legge om livsstilen.

Rikshospitalet anbefaler også alle pasienter psykoterapi før og under utredning og behandling. Dette er ikke noe Rikshospitalet krever, men erfaring tilsier at pasienter har funnet det svært hjelpsomt.

Hvordan foregår behandlingen?

Det første året vil pasienten bli kalt inn til omtrent ti diagnostiske samtaler. Disse blir utført av leger, psykologer og sykepleiere. Etter dette vil det bli tatt en beslutning om personen er egnet for hormonbehandling.

I løpet av det første året med hormonbehandling vil pasienten bli kalt inn til fire evalueringsmøter. Ved slutten av det andre året med behandling vil kirurgisk inngrep bli vurdert.

Blir pasienten ansett som egnet for operasjon, vil kirurgisk behandling skje i det tredje behandlingsåret. Det vil være minst to kirurgiske inngrep. Behandlingen varer totalt mellom tre til fem år.

Mer informasjon - eksterne lenker

Ytterligere informasjon finner du her:

Rikshospitalet
www.rikshospitalet.no
Relevante sider:
Transseksualisme
Kjønnskonvertering
GID-seksjonen

Landsforeningen for transkjønnede (LFTS)
www.lfts.no
Postboks 4642, Sofienberg 0506 Oslo
Tlf.: 22 11 40 40
Fax: 22 11 40 41
E-post: info@lfts.no

Kilder:
Rikshospitalet
Landsforeningen for transkjønnede (LFTS)
Wikipedia