Gynekomasti er en forstørrelse av ett eller begge bryst hos menn. Forstørrelsen skyldes en økning av kjertelvevet i brystet.

Menn som rammes er ofte flaue og engstelige over brystforandringene.

Forstørrede bryster er ikke en sykdom, men kan være et symptom på en underliggende sykdom eller som følge av en annen helsetilstand.

Hvor vanlig er gynekomasti?

Mellom 65-90 prosent av alle nyfødte har forstørrete bryster. Det skyldes en overføring av østrogen og progesteron fra mors liv. Tilstanden kan vare i opptil flere måneder.

Omtrent 70 prosent av alle gutter opplever gynekomasti i puberteten. Forstørrelsen er forbigående og vil vanligvis gå tilbake i løpet av ett-to år.

Blant den voksne delen av den mannlige befolkningen ses tilstanden hos færre enn én prosent.

Tilsynelatende gynekomasti forekommer hyppigere blant overvektige og eldre menn. Med alderen vil nivåene med testosteron avta og sjansen for overvekt blir samtidig større.

Hva er årsaken til gynekomasti?

Som nevnt ovenfor er mulige årsaker til gynekomasti:

- pubertet
- overvekt
- alderdom

Gynekomasti oppstår hos menn hvor de kvinnelige kjønnshormonene øker i forhold til de mannlige.

Det betyr enten at produksjonen av testosteron avtar, eller at nivåene med østrogen tiltar.

Hos voksne er den vanligste årsaken til gynekomasti mangel på testosteron, en medisinsk tilstand som kalles for hypogonadisme.

Andre helsetilstander eller sykdommer som kan føre til forstørrede bryster hos menn er:

- Kallmanns syndrom
- Klinefelters syndrom
- for høye nivåer med prolaktin, et hormon som stimulerer produksjonene av melk i brystene hos mennesker
- skader på hypofysen, en kjertel som påvirker mannlige og kvinnelige kjønnsorganer
- behandling med kjemoterapi
- høyt stoffskifte (hypertyreose)
- skrumplever (cirrhose)
- nyresvikt

Gynekomasti kan også være en bivirkning av medisiner.

Hva skjer hvis gynekomasti oppdages?

Legen vil forsøke å utelukke sykdom. Sykehistorien (det pasienten forteller) og undersøkelsen av vedkommende er viktig.

Dersom pasienten er en voksen mann og forstørrelsen kun er synlig på den ene siden, bør legen lete etter underliggende årsaker til den forstørrete kjertelen som for eksempel brystkreft.

En bør oppgi hvilke sykdommer/helsetilstander en tidligere har hatt, eller som har forekommet hyppig i familien, og også hvilke medikamenter en bruker/har brukt.

Hvordan blir gynekomasti behandlet?

Dersom de forstørrede brystene skyldes en sykdom, kan behandling av den underliggende sykdommen minske brystene. Dersom gynekomasti ikke skyldes sykdom, er ikke behandling nødvendig.

Noen ganger er det tilstrekkelig å skifte medikamenter. Ellers kan anti-østrogenbehandlinger være nyttige.

Pasienten bør henvises til en kirurg dersom brystene er vonde og/eller skaper store sosiale vanskeligheter – eller hvis det foreligger mistanke om brystkreft. Kirurgen vil da fjerne det overflødige brystvevet.

Hvordan kan en se at brystforstørrelsen skyldes brystkreft?

En bør få mistanke om brystkreft dersom:

- brystforstørrelsen kun sitter på den ene siden
- brystvevet føles hardt
- brystvorten er deformert
- det kommer blodig væske fra brystvorten

Forekommer mannlig brystkreft oftere hos pasienter med gynekomasti? Hvem er utsatt?

Menn står for kun én prosent av alle tilfeller med brystkreft i vestlige land.

Det samme gjelder for menn med forstørrede bryster: Kun én prosent av alle pasienter med forstørrede bryster (gynekomasti) utvikler brystkreft.

Mannlig brystkreft opptrer i alle aldere, men gjennomsnittsalderen for denne kreftformen hos menn er 65 år.

Menn med Klinefelters syndrom, som opplever testikkelsvikt kort tid etter puberteten, har 58 ganger større risiko for å få brystkreft enn andre menn.

En økt fare for brystkreft har vært observert hos menn som har gjennomgått kjønnsskifte fra menn til kvinner. Pasienten blir da kastrert og gitt høye doser med østrogen.

En liten svensk studie har også funnet en sammenheng mellom brystkreft og høye østrogennivåer. 41 menn som hadde fått behandling mot prostatakreft deltok. Resultatene viser at mennene som hadde blitt behandlet med østrogen var mer utsatt for å utvikle brystkreft enn andre.

Menn som har en familiehistorie med brystkreft har en generelt større sjanse for å få brystkreft selv. I noen familier henger dette sammen med det såkalte ”risikogenet” BRCA2, som også er assosiert med en økt risiko for prostatakreft.

Menn som har vært utsatt for radioaktive stoffer er også mer utsatt. Studier fra Japan har vist at menn født og oppvokst i visse områder har en tre ganger større sjanse for å utvikle brystkreft enn resten av den mannlige befolkningen.

Kilder:
British Medical Journal 2008
Wikipedia
Felleskatalogen