Denne aborten kommer etter 3. måned og arter seg faktisk som en liten fødsel. Grensen mellom for tidlig fødsel og abort er nå glidende. Før ble grensen satt til 28 uker. I dag vet vi at barn født etter 25 uker overlever, slik at grensen for det vi kaller abort settes ofte på 24 uker eller 6 mnd.

En spontanabort i 4., 5. eller 6. måned er ofte traumatisk. På forhånd har du enkelte tegn som du bør være klar over. Du kan føle nedtrykk og kanskje kan det komme litt blodslim eller økt utflod ut av skjeden. I slike tilfeller bør du oppsøke lege. Du vil da bli undersøkt gynekologisk - hvis man finner at livmorhalsen har begynt å åpne seg blir du lagt inn på sykehus til observasjon.

Ofte er ro og sengeleie nok, men det kan også være at du må sy igjen livmorhalsen din med en tråd. Det er alltid en viss infeksjonsfare når man setter på en slik tråd, slik at det gjøres kun der hvor det er helt nødvendig. Denne tråden må du ha på helt til 2-3 uker før fødselen.

En senabort skjer ikke uten grunn, men grunnene kan være mange, enten en svikt i livmorhalsen slik jeg fortalte deg om, eller at litt av morkaken har begynt å løsne og blødningen har disponert for betennelse. Det kan da være at fosterhinnene brister og vannet går. Hvis vannet går før 24. svangerskapsuke er det svært sjelden man klarer å redde barnet. Dette er for tidlig, fosteret er for lite. Heldigvis er dette sjeldent.

Før du blir gravid igjen, er viktig at du blir undersøkt og at du kontrolleres spesielt nøye på det tidspunkt spontanaborten skjedde ved neste graviditet.