I Danmark anbefales alle gravide å ta jern fra svangerskapets uke 10, mens norske gravide vanligvis ikke anbefales å ta ekstra jern. Hvorfor er det ulik praksis i Danmark og Norge, og hva bør man være oppmerksom på når det gjelder jern i svangerskapet?

HVORFOR ER JERN VIKTIG?

Jern hjelper kroppen å opprettholde blodprosenten, slik at blodet kan transportere oksygen fra lungene til alle cellene i kroppen.

I svangerskapet er jern nødvendig for at fosteret skal utvikle seg som normalt. Dersom kvinnen har for lite jern i kroppen, er det større risiko for at fosteret skal ha lav fødselsvekt, eller at hun skal føde for tidlig. Likevel anbefales vanligvis ikke norske gravide å ta jerntilskudd under svangerskapet – og vanligvis har de heller ikke bruk for det.

JERN I SVANGERSKAPET

Gravide trenger mer jern enn andre. Morkake og foster krever sitt, blodvolumet øker, og behovet for jern blir dobbelt så stort som normalt. Samtidig øker jernopptaket i svangerskapet, og vanligvis får gravide i seg nok jern gjennom et sunt og variert kosthold.

FORSKJELLER I NORGE OG DANMARK?

Danske gravide blir anbefalt å ta tilskudd på 40-50 mg jern fra uke 10 i svangerskapet, mens norske gravide altså ikke rådes til å ta jerntilskudd i det hele tatt med mindre lege eller jordmor har påvist jernmangel.

- Årsaken til at jerntilskudd ikke anbefales på generell basis i Norge, er at det ikke finnes dokumentasjon for at slik rutinemessig jerntilførsel er nyttig, sier Bjørn Backe, professor og overlege i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved NTNU og St. Olavs Hospital, og leder for Norsk gynekologisk forening, til NHI.

Norske helsemyndigheter baserer seg på engelske retningslinjer fra National Institutes for Clinical Excellence.

- I enkelte sammenhenger blir jerntilskudd sett på som et kosttilskudd, og de ser ikke på hvilke bivirkninger dette gir. Mange kvinner som får jerntilskudd opplever plagsomme bivirkninger – som forstoppelse og magesmerter. Derfor er vi tilbakeholdne med å anbefale jerntilskudd til alle, sier Backe videre.

Grunnen til at anbefalingene er forskjellige i Danmark og Norge, er sannsynligvis på grunn av ulik tolkning av forskningen.

SYMPTOMER PÅ LITE JERN

Symptomer på at man har for lite jern, er som oftest at man blir unormalt slapp og trøtt, og at man er mer utsatt for sykdom. Man er spesielt utsatt dersom man spiser lite eller lite variert, er vegetarianer eller har en spiseforstyrrelse.

I svangerskapet vil lege eller jordmor måle nivået av ferritin det er i blodet. Ferritinet er et mål på kroppens jerndepoter. Det er vanlig å måle dette ved en blodprøve i løpet av første svangerskapskontroll og avgjøre et eventuelt behov for jerntilskudd ut fra resultatet.

Jerntilskudd skal bare tas etter anbefaling fra lege eller jordmor. Man må aldri forsøke å selvmedisinere seg med jern, ettersom for mye jern kan skade både mor og foster. Ved for høyt jerninnhold i kroppen, vil blodet bli tykkere og flyte saktere gjennom morkaka.

Man bør innta jerntablettene på tom mage, og gjerne sammen med et glass appelsinjuice. Da opptas jernet best i kroppen.

HVOR MYE JERN?

Vanligvis får en voksen person i seg mellom 10 og 15 mg jern daglig gjennom kosten. Matvarer som inneholder mye jern, er blant annet kjøtt, fisk, fjærkre, grovt brød, frukt, bær og grønnsaker.

Gravide trenger i gjennomsnitt 15mg jern om dagen, men mange gravide trenger mer jern de to siste trimestrene enn kostholdet gir, og kan i samråd med lege eller jordmor vurdere jerntilskudd.

For mye jern er skadelig for flere av kroppens organer, blant annet lever, nyrer og hjerne. Ved overdosering bør man kontakte giftsentralen.

BIVIRKNINGER AV JERNTILSKUDD

Vanlige bivirkninger ved inntak av jerntilskudd er forstoppelse, diaré, kvalme, magesmerter og halsbrann. Ofte kan det hjelpe å bytte preparat for å bli kvitt plagene.

Jern skal alltid oppbevares utilgjengelig for barn.

Kilder:

Nhi.no
Apotek.1.no