Kaja var gravid for første gang. Hun var åtte uker og to dager på vei og kom til sin første svangerskapskontroll. Jeg fylte ut svangerskapsjournalen, bestilte blodprøvene hun skulle få tatt og undersøkte henne på vanlig måte. Hun levde sunt, og det var intet å bemerke med svangerskapet så langt.

Pasient: En ting til, Christian. Jeg vet at det er vanlig å være trett når man er gravid. Hvorfor er det sånn? Fosteret er jo så lite foreløpig.

Lege: Ja – fosteret ditt er omkring halvannen centimeter, men det skjer mye i kroppen din for tiden som tapper deg for krefter. Produksjonen av hormonene progesteron og HCG stiger kraftig, livmoren og brystene øker i størrelse og morkaken er i utvikling. Sammensetningen av og mengden med blod endres også. Hvis du i tillegg kanskje må stå opp natten for å tisse, er det ikke rart at du kjenner seg tappet for krefter.

Pasient: Det er sant det! Om ettermiddagen må jeg legge meg ned på, og klokken ni er det jamnt slutt. Det føles litt rart egentlig, for jeg er vanligvis et skikkelig B-menneske!

Kaja ristet forundret på hodet.

Lege: Du gjør klokt i å legge deg tidlig. Tilstrekkelig med søvn er dessuten det beste middelet mot kvalme i begynnelsen i svangerskapet.

Pasient: Ja – jeg brekker meg hver morgen, men det plager meg ikke så mye.

Lege: Og så er det jo en stor mental omstilling å være gravid. Man kan kjenne både glede over å bære på et barn og være bekymret for om det har det godt og er friskt. Et svangerskap har også konsekvenser for parfoholdet og arbeidslivet.

Pasient: Hmmm.... Ja – alt det der stresser meg en del. Det er et utrolig ansvar å være vordende mamma.

Lege: Du er en frisk kvinne som lever sunt, så det er all grunn til å tro at babyen din har det helt topp der inne.

Pasient: Ja – jeg håper det.

Kaja la hånden nederst på magen sin og kikket ned.

Pasient: Mannen min og jeg går i hvert fall inn i en helt ny periode av livene våre. Jeg håper og tror den blir fin.