Da jeg kom på kontoret lå det beskjed til meg om å ringe Kirsti. Hun var gravid og jeg kikket først i journalen for sjekket om det var tilkommet noe nytt siden forrige gang hun var til svangerskapskontroll. Det var det ikke. Hun var etter beregningene nå gravid i 11. uke. Jeg ringte henne, og hun fortalte med urolig stemme at hun hadde blødd siden i går kveld. Da hadde hun oppsøkt legevakten sammen med en venninne, men de hadde gått igjen etter å ha ventet i fire timer.

Lege Blør du fortsatt og har du noe vondt? spurte jeg.

Pasient Nei – ikke noe særlig vondt. Jeg kjenner litt; omtrent som en lett menstruasjon. Ikke mer. Jeg blør ikke mye. Det er vel ganske vanlig å blø litt når man er gravid, er det ikke?

Lege Det behøver ikke være noe alvorlig, men jeg synes du bør komme nå så vi kan finne ut om det er grunn til bekymring.

Hun dukket opp en halv time senere. Da jeg undersøkte henne blødde hun lite eller ingenting. I bygningen jeg arbeider er det også en spesialist i gynekologi. Han ryddet plass i timelisten sin til Kirsti og undersøkte henne en time senere. Vi avtalte at hun skulle komme tilbake til meg etterpå. Da hun kom var hun i følge med barnefaren. Forholdet tok slutt før hun oppdaget at hun var gravid, men hun hadde besluttet å beholde barnet. Kirsti var synlig trist da hun ga meg en lapp med gynekologens vurdering. Av den framkom det at han ved ultralydundersøkelsen hadde sett et foster som var åtte uker gammelt til tross for at Kirsti nå skulle være i 11. uke. Fosteret var dødt. Gynekologen hadde henvist henne til en utskrapning ved sykehuset neste dag.

{josquote} Årsaken er oftest alvorlige feil ved barnet. Sannsynligheten for at dette vil skje i et senere svangerskap var ikke økt som følge av det som nå hadde skjedd.{/josquote}

Pasient Det var det, sa hun motløs.

Den tidligere kjæresten satt ved siden av henne. Jeg hadde inntrykk av at han ikke helt visste hva han skulle si. Han hadde hatt blandete følelser i forhold til svangerskapet. Hva han tenkte nå, visste jeg ikke. Jeg valgte å ikke spørre av hensyn til Kirsti. I stedet henvendte jeg meg til henne.

Lege Det var trist, Kirsti.

Vi satt en stund i stillhet og hadde en minnestund over fosteret. Kirsti gråt litt. Hun hadde time hos meg til svangerskapskontroll to dager senere.

Pasient Jeg får avlyse den da, sa hun.

Lege Jeg synes ikke det. Det er fint om du kan komme. Jeg vil gjerne høre hvordan det går med deg.

Jeg informerte henne så om hva som ville skje på sykehuset neste dag. Før hun gikk skrev jeg en sykemelding på en uke.

Ved neste time ville jeg blant annet snakke med henne om grunnen til at fosteret hennes døde. Årsaken er oftest alvorlige feil ved barnet. Sannsynligheten for at dette vil skje i et senere svangerskap var ikke økt som følge av det som nå hadde skjedd.

Foto: © iStockphoto.com/toddtaulman