Hva kan årsakene til munntørrhet være?

Munntørrhet har flere ulike årsaker:

Mange medisiner påvirker utskillelsen av spytt fra spyttkjertlene som kan gi forandringer i sammensetningen av spyttet, for eksempel beroligende midler, allergimidler, og vanndrivende medisiner kan gi nedsatt spyttsekresjon. Som regel vil dette være avhengig av dosen man tar, og den vil oftest gå tilbake hvis man slutter å ta disse medisinene.

Det er også flere sykdommer som kan gi munntørrhet, for eksempel revmatiske sykdommer, sykdommer i lever og bukspyttkjertel og visse hormonelle forandringer.

Andre grunner er:

- høy feber
- underernæring
- faste
- strålebehandling i hode og halsregionen
- munnpusting
- sykdommer i spyttkjertlene

Finnes det noen råd for munntørrhet?

Det er to måter å gjøre dette på; enten stimulere til økt spyttsekresjon eller å bruke spytterstatninger.

De fleste føler at det er mest effektivt å stimulere spyttsekresjonen. Både søte og sure næringsmidler kan øke spyttmengden, men det anbefales ikke hvis du har egne tenner. Har du gebiss derimot, kan dette være nyttig.

Det beste alternativet for de fleste er å bruke sukkerfri tyggegummi og pastiller, samt fluortabletter, og dessuten å drikke mye vann.

Den som tar fluortabletter på grunn av munntørrhet kan med fordel ta relativt stor dose og fordele den utover dagen. Du bør kontakte tannlege for å få råd med hensyn til dette. Det finnes også spesialpreparater, syrlige pastiller eller sugetabletter og kunstig spytt. Alt dette kan kjøpes på apoteket.

Hvilke følger kan munntørrhet få for tannsettet mitt?

Den som har fatt diagnostisert munntørrhet, regnes som høyrisikopasient når det gjelder tannhelse.

Spyttet har normalt en beskyttende virkning både når det gjelder utvikling av karies og tannkjøttsykdommer.

Den som har munntørrhet, må derfor ha en best mulig munnhygiene og stimulere spyttsekresjonen som allerede nevnt. Dessuten bør slike pasienter kontrolleres hyppigere av tannlege eller tannpleier.

Er det noe annet jeg bør vite om munntørrhet?

Folketrygden kan gi stønad til tannbehandling i de tilfeller der munntørrhet har medført økt kariesaktivitet. Stønad gis kun i de tilfeller der det foreligger dokumentasjon på munntørrhet over tid, minimum ett år. Unntak fra denne observasjonstiden kan gjøres i visse tilfeller, der det foreligger svært forhøyet kariesaktivitet og målte verdier for spyttproduksjon er unormalt lav. Snakk med din tannlege. Det er tannlegen som avgjør om tannproblemet omfattes av reglene for refusjon fra folketrygden.